Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
++
mIngen redigeringsforklaring |
(++) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}} | <onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}} | ||
'''[[Carl Plünnecke]]''' (født [[9. oktober]] [[1850]], død [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, født i Hannover i Tyskland, som bosatte seg i byen i mars 1873 og arbeidet som barber. Han overtok landsmannen Th. Krauses salong i «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c – ''Plünneke''. | '''[[Carl Plünnecke]]''' (født [[9. oktober]] [[1850]], død [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, født i Hannover i Tyskland, som bosatte seg i byen i mars 1873 og arbeidet som barber. Han overtok landsmannen Th. Krauses salong i «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han og konen Hanna fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c – ''Plünneke''. | ||
Han var en bondegutt som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at: | Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at: | ||
:''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | :''«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref> | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Da historieinteresserte borgere i 1928 tok initiativ til å starte [[Fredrikstad og omegn historielag]] var Plünnecke en av de som undertegnet innbydelsen til stiftelsesmøtet, og ved generalforsamlingen i 1935 ble han utnevnt til æresmedlem. I ''[[Smaalenenes Social-Demokrat]]''s artikkel ved foreningens tiårsjubileum gis som begrunnelse blant annet: ''«[...] for den store betydning hr. barber C. Plünnecke har hatt for kjennskapet til vår bys utvikling, [...]».''<ref>Smaalenenes S-D 11.11.1938</ref> | Da historieinteresserte borgere i 1928 tok initiativ til å starte [[Fredrikstad og omegn historielag]] var Plünnecke en av de som undertegnet innbydelsen til stiftelsesmøtet, og ved generalforsamlingen i 1935 ble han utnevnt til æresmedlem. I ''[[Smaalenenes Social-Demokrat]]''s artikkel ved foreningens tiårsjubileum gis som begrunnelse blant annet: ''«[...] for den store betydning hr. barber C. Plünnecke har hatt for kjennskapet til vår bys utvikling, [...]».''<ref>Smaalenenes S-D 11.11.1938</ref> | ||
I 1935 ble Tvergaten | I 1935 ble Tvergaten der han hadde sin barbersalong omdøpt til Plünnekes gate. Dette er en kort gatestubb mellom [[Storgata (Fredrikstad)|Storgaten]] og [[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]]. Den fikk beholde navnet frem til 1945, da den fikk tilbake navnet Tvergaten. I 1955 ble den omdøpt til [[Dr. Giebelhausens gate (Fredrikstad)|Doktor Giebelhausens gate]]. | ||
Samtidig som gatenavnet ble omgjort, ble Plünnecke også fratatt æresmedlemsskapet i historielaget. Årsaken var at Plünnecke under krigen ikke offisielt tok avstand fra nazistenes handlinger | Samtidig som gatenavnet ble omgjort, ble Plünnecke også fratatt æresmedlemsskapet i historielaget. Årsaken var at Plünnecke under krigen ikke offisielt tok avstand fra nazistenes handlinger og skal ha gitt uttrykk for kjærlighet til sitt fedreland, selv om han ikke var medlem av [[Nasjonal Samling]]. Plünnecke ble senere gjeninnsatt som æresmedlem av historielaget, og i 2011 ble for fjerde gang et forslag til omdøping av en gate sendt [[Fredrikstad kommune]].<ref>''Fredrikstad Blad'' (2000) og (2011)</ref> I denne anledning skrev [[Georg Apenes]] i et leserbrev følgende om Plünneckes betydning for Fredrikstads historieskrivning: | ||
:''«Carl Plünneke bygde grunnmuren som andre lokalhistorikere har bygd videre på. Vi har svært mye å takke ham for. Han fortjener en gate»'' | |||
== Familie og bosteder == | == Familie og bosteder == | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19381111_33_260_1 «Fredrikstad og omegn historielag.» i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 11. november 1938, s. 5.] | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19381111_33_260_1 «Fredrikstad og omegn historielag.» i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 11. november 1938, s. 5.] | ||
*[http://www.f-b.no/nyheter/carl-pl-nnecke/s/2-2.952-1.3044451 «Carl Plünnecke» i ''Fredriksstad Blad'' 9. februar 2010] (Besøkt 21. desember 2015) | *[http://www.f-b.no/nyheter/carl-pl-nnecke/s/2-2.952-1.3044451 «Carl Plünnecke» i ''Fredriksstad Blad'' 9. februar 2010] (Besøkt 21. desember 2015) | ||
*[http://www.f-b.no/nyheter/nyheter/eidsvold-positiv-til-pl-nneke-gatenavnforslag-fra-fredrikstad-historielag/s/2-2.952-1.6679163 Andersen, Roy Freddy: «Eidsvold positiv til Plünneke-gatenavnforslag fra Fredrikstad Historielag» i ''Fredriksstad Blad'' 22. desember 2011] (Besøkt 23. desember 2015) | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 55: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | [[Kategori:Lokalhistorikere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i | [[Kategori:Dødsfall i 1947]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||