Carl Plünnecke: Forskjell mellom sideversjoner

m
++
m (++)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}}
<onlyinclude>{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1873-04-09_s2).jpg|Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873}}
'''[[Carl Plünnecke]]''' (født [[9. oktober]] [[1850]], død 2. mars [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935&ndash;1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han og konen Hanna fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c &ndash; ''Plünneke''.
'''[[Carl Plünnecke]]''', fullt navn Heinrich Conrad Carl, (født [[9. oktober]] [[1850]], død 2. mars [[1947]]) var [[Fredrikstad]]s første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935&ndash;1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han giftet seg med Hanna Mathilde Johannesen 9. mai 1880 og de fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c &ndash; ''Plünneke''.
</onlyinclude>
</onlyinclude>
== Bondegutt, barbermester, byhistoriker ==
== Bondegutt, barbermester, byhistoriker ==
<onlyinclude>Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause i Fredrikstad. Krause forlot byen fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Plünnecke var ikke bare barbermester, han var også frisør og laget dessuten hårarbeider og parykker for både damer og herrer. Til dette siste annonserte han fra tid til annen etter hår i ''[[Fredriksstad Tidende]]''. Arbeidsdagene var lange, 23. april 1873 annonserte han på side 2 i ''Tidende'' at «''Forretningen aabnes Kl. 7 Morgen og lukkes Kl. 8 Aften.''».  
<onlyinclude>Carl var sønn av Heinrich Plünnecke og Karoline Schwalenberg, en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk [[kopper]] og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til [[Oslo|Kristiania]], før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause i Fredrikstad. Krause forlot byen fordi frankofile kunder sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Plünnecke var ikke bare barbermester, han var også frisør og laget dessuten hårarbeider og parykker for både damer og herrer. Til dette siste annonserte han fra tid til annen etter hår i ''[[Fredriksstad Tidende]]''. Arbeidsdagene var lange, 23. april 1873 annonserte han på side 2 i ''Tidende'' at «''Forretningen aabnes Kl. 7 Morgen og lukkes Kl. 8 Aften.''».  


Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:
Vennen [[Elias Kræmmer]] beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.</onlyinclude><ref>Dehli, Martin (1973) s. 49 ff.</ref> Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914'' slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:
Linje 12: Linje 12:


{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1877-12-25_s2).jpg|Annonse i ''Fredriksstad Tilskuer'' 25. desember 1877 for produkter som selges av Plünnecke.}}
{{thumb|Carl_Plunnecke,_annonse_(Fredriksstad_Tilskuer_1877-12-25_s2).jpg|Annonse i ''Fredriksstad Tilskuer'' 25. desember 1877 for produkter som selges av Plünnecke.}}
Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var en uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i [[håndverksloven]] som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.
8. mars 1874 fikk han håndverksbrev i Fredrikstad, og han hadde egen forretning frem til 13. januar 1934.<ref>Norges håndverkere 2 (1938), s. 928.</ref> Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var en uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Carl Plünnecke var i flere år medlem av styret i [[Fredrikstad Håndverk- og Industriforening]], og formann i 1880. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i [[håndverksloven]] som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.  


[[Martin Dehli]] beskriver Plünneckes arbeid slik: ''«Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>
[[Martin Dehli]] beskriver Plünneckes arbeid slik: ''«Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»''<ref>Dehli, Martin (1973) s. 50.</ref>
Linje 33: Linje 33:


== Familie og bosteder ==
== Familie og bosteder ==
Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i [[Brogata (Fredrikstad)|Brogade 169]]. Han gifter seg etterhvert med Hanna Mathilde f. Johanessen (1862&ndash;1909) som er handlende i kolonial. I 1880 fødes datteren Kirsten Schwalenberg 10. mai og familien er da bosatt i [[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]]. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse angitt, men ligger i tellingskrets 5 og ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på åtte pluss kokkepike og barnepike på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av to døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever.
Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i [[Brogata (Fredrikstad)|Brogade 169]]. 9. mai 1880 står bryllupet med Hanna Mathilde f. Johannesen (1862&ndash;1909) i [[Vestre Fredrikstad kirke]], hun er handlende i kolonial. Alle barna får farmorens etternavn Schwalenberg som mellomnavn. Det første er datteren Kirsten som fødes 10. mai 1880, og familien er da bosatt i [[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]]. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse angitt, men ligger i tellingskrets 5 og ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på åtte pluss kokkepike og barnepike på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av to døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever.


== Bibliografi (inkomplett) ==
== Bibliografi (inkomplett) ==
Linje 61: Linje 61:
*{{folketelling|pf01036995005901|Heinrich Conrad Carl Plünneke|1900|Fredrikstad kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036995005901|Heinrich Conrad Carl Plünneke|1900|Fredrikstad kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036335012416|Henrich Conrad Carl Plünneke|1910|Fredrikstad kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036335012416|Henrich Conrad Carl Plünneke|1910|Fredrikstad kjøpstad}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=366&idx_id=366&uid=ny&idx_side=-34 Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Klokkerbok nr. 1 (1876-1922), Fødte og døpte 1880, side 60-61.] Kirsten Schwalenberg.
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=365&idx_id=365&uid=ny&idx_side=-212 Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Ministerialbok nr. 4 (1878-1907), Ekteviede 1880, side 583, nr. 28.]
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=366&idx_id=366&uid=ny&idx_side=-34 Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Klokkerbok nr. 1 (1876-1922), Fødte og døpte 1880, side 60-61, nr. 47.] Kirsten Schwalenberg.
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914'' (1973) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013070406024|side=65}}
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914'' (1973) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013070406024|side=65}}
*Kaurel, Finn: ''Fredrikstad byleksikon'' (1996) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011021408093|side=68}}
*Kaurel, Finn: ''Fredrikstad byleksikon'' (1996) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011021408093|side=68}}
*Skahjem, Svein: ''Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 3 : Byvandring i Fredrikstad'' (2000), ISBN 8290658834 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013110508421|side=136}}
*Skahjem, Svein: ''Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 3 : Byvandring i Fredrikstad'' (2000), ISBN 8290658834 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013110508421|side=136}}
*''Norges håndverkere. 2'' (1938), Stavanger : Dreyer, 1938 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009020900127|side=262}}
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19381111_33_260_1 «Fredrikstad og omegn historielag.» i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 11. november 1938, s. 5.]  
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19381111_33_260_1 «Fredrikstad og omegn historielag.» i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 11. november 1938, s. 5.]  
*[http://www.f-b.no/nyheter/nyheter/gatestrid-i-bystyret/s/2-2.952-1.2462585 Johansen, John: «Gatestrid i bystyret» i ''Fredriksstad Blad'' 5. februar 2010] (Besøkt 23. desember 2015)
*[http://www.f-b.no/nyheter/nyheter/gatestrid-i-bystyret/s/2-2.952-1.2462585 Johansen, John: «Gatestrid i bystyret» i ''Fredriksstad Blad'' 5. februar 2010] (Besøkt 23. desember 2015)
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer