Caspar Kauffeldt
Under arbeid:
Caspar Kauffeldt (1773–1843) ble født på Biri. Foreldrene til Kauffeldt kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Faren var forvalter og lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. og kona Ingeborg, født Lysgaard (1777–1859)
Da statsmonopolet på glassverksdrift ble opphevet i Danmark-Norge i 1803, kunne Caspar Kauffeldt som suksessrik glassverksforpakter kjøpe Nedre Gjøvik. Gården hadde viktige ressurser gjennom eiendomsrett til Mjøsstranda og Hunnselva. I tillegg forpaktet Kauffeldt et areal av storgården Hunn på nordsida av elva. Der etablerte han Gjøvigs Glasværk, Norges første private glassverk i 1807. Samtidig startet han bygginga av sitt nye hjem på Nedre Gjøvik, og familien flyttet inn i den hvitkalkede hovedbygningen i tidlig empirestil i 1810–11. Årene 1809–1817 ble de beste i glassverkets historie med stort økonomisk overskudd. Glassverket var mer eller mindre i drift til Kauffeldt døde i 1843. Sønnen Wexel Hansen Kauffeldt (1801–1860) var uten legitime etterkommere, og testamenterte alle sine verdier til Gjøvik og Vardal kommune. Forutsetningen var at det lille tettstedet der glassverket lå, skulle få kjøpstadsrettigheter. Dette gikk i oppfyllelse like før W.H. Kauffeldt døde, og Gjøvik fikk bystatus 1. januar 1861.
Caspar Kauffeldts økonomiske mulighet til å bygge dette glassverket hang sammen med en høykonjunktur i Norge ca. 1770–1807. Trelasthandelen fikk stort oppsving grunnet den amerikanske frigjøringskrigen og starten på Napoleonskrigene. Med høykonjunkturen fulgte velstand for overklassen i Norge. Dette gjaldt jo hele Danmark-Norge, og i Danmark ble det store økonomiske overskuddet bl.a. brukt til å anlegge kostbare lysteiendommer og parkanlegg.
Her hjemme klarte Kauffeldt klarte å utnytte situasjonen og fikk ved å bygget opp en stor privat formue som eneforpakter av Biri glassverk. Han var godt kjent med den økonomiske eliten i Norge, deres livsførsel og, ikke minst, deres hagestil. Kauffeldt kjente blant annet Ankerfamilien som eide Bogstad gård nord for Oslo. Caspar Kauffeldt var ikke oppvokst i samme utdanningstradisjon som hans bekjente i den norske overklassen. Deres sønner ble sendt til utlandet for å få høyere utdanning, og kom tilbake med store kunnskaper og interesse for bl.a. naturvitenskap og hagekunst. Kauffeldt var mer å regne som en oppkomling, basert på sine ferdigheter og kunnskaper innen glassverksfaget, samt sin økonomiske teft.
Ekteparet Kauffeldts nærmeste nabo på Biri var den etter hvert svært rike lensmannen og seinere eidsvollsmannen Anders Lysgård på Svennes. Han og fru Ingeborg førte et gjestfritt hus med stor selskapelighet. Et gårdskart fra 1822 viser et symmetrisk hageanlegg med grusganger og symmetriske bed, kalt «Urtehaven». Kartet viser også plasseringa av ekteparets «Lyst-Huus». Lysgård hadde ansatt flere gartnere, dansken Carl Teisner i tida 1801 til 1811, og seinere Johannes Erichsen. Caspar Kauffeldt hadde vokst opp sammen med Lysgårds kone og giftet seg med hans niese. De hadde et nært familieforhold og var naboer fram til ekteparet Kauffeldt flyttet til Gjøvik gård i 1811.