Christian A. Hjelter: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m ({)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
Linje 19: Linje 19:


== Politikk og anna samfunnsengasjement ==
== Politikk og anna samfunnsengasjement ==
{{thumb høyre|Chr Hjelter Berlin.jpg|<small>Hjelter i hestedrosje på Unter den Linden, Berlin, eit av dei siste åra han levde.</small>|Ukjent}}Chr. A. Hjelter stod saman med [[Ole Sivertsen Hyrve]] i spissen for venstrekreftene i bygda frå 1870-åra av. Før stortingsvalet i 1882 (”riksrettsvalet”) hadde Hjelter parsellert ut ein jordbruksmessig verdilaus del av garden sin og skøytt parsellane over til ti forskjellige personar. Dei fleste av desse hadde så bygsla bort desse parsellane til atter andre, slik at det med eitt slag var blitt 18 nye menn med stemmerett i bygda. Dette var eit klårt døme på det såkalla [[myrmannsvesenet]] som venstrekreftene tok i bruk i denne harde politiske stridstida. Hjelter var ordførar i bygda på det tidspunktet.  Same året vart det skipa [[Skjåk skyttarlag|skyttarlag]] i bygda, med Hjelter som ein av innbydarane og som fyrste formann. I 1884 vart det stifta [[Skjåk venstrelag|venstrelag]]. Ein forløpar til dette var [[Skjåk folkevennforening]] frå 1870-åra, som Hjelter også hadde vore leiar for.
{{Thumb|Chr Hjelter Berlin.jpg|<small>Hjelter i hestedrosje på Unter den Linden, Berlin, eit av dei siste åra han levde.</small>|Ukjent}}Chr. A. Hjelter stod saman med [[Ole Sivertsen Hyrve]] i spissen for venstrekreftene i bygda frå 1870-åra av. Før stortingsvalet i 1882 (”riksrettsvalet”) hadde Hjelter parsellert ut ein jordbruksmessig verdilaus del av garden sin og skøytt parsellane over til ti forskjellige personar. Dei fleste av desse hadde så bygsla bort desse parsellane til atter andre, slik at det med eitt slag var blitt 18 nye menn med stemmerett i bygda. Dette var eit klårt døme på det såkalla [[myrmannsvesenet]] som venstrekreftene tok i bruk i denne harde politiske stridstida. Hjelter var ordførar i bygda på det tidspunktet.  Same året vart det skipa [[Skjåk skyttarlag|skyttarlag]] i bygda, med Hjelter som ein av innbydarane og som fyrste formann. I 1884 vart det stifta [[Skjåk venstrelag|venstrelag]]. Ein forløpar til dette var [[Skjåk folkevennforening]] frå 1870-åra, som Hjelter også hadde vore leiar for.


Enno i 1891 vart Hjelter rekna som ”rein venstre” til skilnad frå det meir konservative [[Moderate Venstre]] som hadde brote ut av partiet i 1888. Men ”alt da [[Wollert Konow (H)|Hedemarks-Konow]] for her i 1893 var Hjelter moderat vorten”, heiter det i ein nekrolog over han. Ved stortingsvalet 1894 stilte Hjelter saman med sin tidlegare argaste politiske mostandar, [[Ole Lund|kirkesanger Lund]], som valmann på liste for Høire.
Enno i 1891 vart Hjelter rekna som ”rein venstre” til skilnad frå det meir konservative [[Moderate Venstre]] som hadde brote ut av partiet i 1888. Men ”alt da [[Wollert Konow (H)|Hedemarks-Konow]] for her i 1893 var Hjelter moderat vorten”, heiter det i ein nekrolog over han. Ved stortingsvalet 1894 stilte Hjelter saman med sin tidlegare argaste politiske mostandar, [[Ole Lund|kirkesanger Lund]], som valmann på liste for Høire.