Christian Andersen Karseth (1825–1911)
Christian Andersen Karseth, født 26.11.1825 død 15.12.1911 gift den 28.06.1856 med Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830 død 12.03.1898.
Bilder:
Chr og olea
Christian Andersen Karseth 1825 – 1611 Olea Helgesdatter Aalstad 1830 - 1898
Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Kari 1856 - 1935 ug.
Andreas 1859 - 1914 Stortingsmann Kjøpte Hol nordre i 1900
Marthe 1860 - 1938 ug.
Gønner 1864 - 1959 gift m/ Simen Lunde
Oline 1866 - 1928 ug. Lærerinne
Christine 1869 - 1934 ug. Lærerinne
Helge 1872 - 1949 Gardbruker på Karset
Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.
Handel.
Christian drev mye med handel av jordbruksvarer, særlig før han overtok garden. Han kjørte mange lasskjørerturer til Trysil med mat både til folk og fe.
Dessuten drev han handel med levende hester og storfe. Han fôret opp oksekalver på litt mindreverdig fôr, og solgte dem som åringer på markedet i Hamar. Transporten innover til Hamar forgikk på den måten at dyrene ble drevet langsetter vegen til fots. Hvis markedet var dårlig og prisene lave, kunne han like gjerne kjøpe som å selge. Det hendte mange ganger at han kom hjem om kvelden med det doble antall dyr enn han reiste innover med på morgenen. Min far, Kristian fortalte at det kunne stå oppbundne oksekalver over alt i underlåven for å vente på høyere priser på neste marked. Han var en god kremmer.
Notisen under stod å lese i Morgenbladet 16. okt. 1856. Har gutta bevilget seg en heisatur på byen?
Legg merke til at det er brødrene Jens og Christian, samt G. (Gudbrand) Dørum som reiser.
Bilde
Vi må få litt forklaring på hvorfor sånne notiser stod skrevet i avisene på denne tiden:
Myndigheten hadde bestemt tidlig på 1800-tallet at all reisevirksomhet inn og ut av de største byene i landet skulle registreres i politiets arkiver. Registreringene foregikk ved å skrive av overnattingsstedenes inn- og utsjekkingslister. Det var en form for reisekontroll som foregikk fram til omtrent 1860. I vårt tilfelle finner vi Jens og Christian Karseth i følge med Gudbrand Dørum, som har tatt inn hos Thor Eriksen den 15. oktober 1856.
Ja, hva gutta skulle gjøre på byen står det ingenting om dessverre. Jens og Gudbrand var ungkarer i sin beste alder, mens Christian var nygift for snaut 4 mndr. siden. Og hvorfor reiser brødreparet sammen med Gudbrand Dørum? Et svar kan være at Gudbrand var mye mer vant til å reise, siden han var handelsmann. I tillegg var han tremenning og sikkert en god kamerat.
Vi skal huske på at på denne tiden var det ikke så enkelt å reise fra Hamar til Oslo. Jernbanen var ferdigbygd bare fra Oslo til Eidsvold i 1854, så fra Hamar til Eidsvold måtte man reise med hjuldamperen Skibladner på Mjøsa.
Christian reiser på flere turer til Oslo sammen med Gudbrand Dørum. Blant annet finner vi dem i Oslo den 21. mars 1861.
1863. Christian inngikk en kontrakt om forpaktning av jorda i Skogsrud som ligger under nabogarden Hol. Hol var på dette tidspunkt «en Sjefsgard», eller militærgard. Det var husmann Johan Gulbrandsen som disponerte husmannsplassen, og han inngikk avtalen med Christian. Men denne avtalen ble kjent ugyldig av departementet, da en husmann ikke hadde slike rettigheter. Senere på året skjer det at Johan Gulbrandsen «opsagde Pladsen fordi han ei vilde indgaa at arbeide som Husmand paa Karset tillige». Uten at vi får noe mer forklaring på hva dette var.
Husa på garden
Branntakster gir en detaljert beskrivelse av husa på garden. Det ble avholdt branntakst på Karset 2. oktober 1863.
Skal vi ha med takstene i kjeldearkiv??
Vang og Furnes Brandkasse
Takstprotokoll for Vang 1857-1865
Fol. 346a
Kontinuations-Brandtaxtforretning paa Gaarden nedre Karset i Vang.
Det foreligger også 2 nye branntakster fra 1867, den siste fra 21 november som gjaldt det nyoppførte fjøset. Branntakstene har mange detaljerte opplysninger om husa og Helge Karset har laget følgende oppsummering
Kommentarer til husene på garden:
Hovedbygningen:
Det ble bygd ny hovedbygning i perioden 1859-1863. Den gamle fra taksten 1857 på 56,7 m2 og 1 ½ etasje er tydeligvis gått ut på dato. I 1867 takseres en ny bygning på 199 m2 grunnflate, og i 2 ½ etasje. Gesimshøyde 6 m. Jeg synes det spesielle med huset er at det allerede i 1867 er utvendig panelt og malt. Dette er den bygningen som eksisterer i dag, og fortsatt fungerer som hovedbygning. Riktignok har den gjennomgått noen restaureringer og ombygginger, for å følge med i tiden. Bad-rom i andre etasje var nok ikke originalt i 1859, så jeg antar det har kommet på samme tid som vatn ble lagt inn i huset, kanskje en gang på 1920-tallet.
Føderådsbygningen:
Taksten i 1867 beskriver et hus som er helt identisk med beskrivelsen fra 1857. Dette huset er det ikke gjort noe med.
Stabburet:
Stabburet fra 1857 med sine 22,4 m2 grunnflate er revet. Det stemmer også med tidligere opplysninger vi har. Nytt stabbur med grunnflate 70,88 m2 ble bygd i 1860. Overraskende at huset er malt utvendig allerede i 1867. Men det står ikke noe i taksten om det er panelt. Beskrivelsen av stabburet stemmer helt overens med det vi har i dag.
Låven:
En stall og ladebygning er oppført i tømmer L = 24,5 m og B = 11,3 m sum 277 m2. Taket er dekket med tegl. Denne tømmerbygningen danner en vinkel med en fløy av bindingsverk med bordkledning L = 36 m og B = 11,3 m, grunnflate 407 m2. I vinkelen mot vest i vestre ende er en stall med 8 spilltau, og en annen stall med 2 spilltau, samt 3 fôrrom. I den andre vinkelen av låven mot nord, er det bare ett rom. Det går ei kjøring etter hele husets lengde, og låvebrua går opp i nordre ende i vinkelen. Brua bøyer av mot øst når den treffer bakkenivå. Der er 4 fag vinduer, og hele huset er utvendig malt.
Bryggerhuset:
Bilde: Et bake- og bryggerhus er oppført i tømmer med tegltak og flis undertak. Huset er ikke målsatt, og betegnet som «aldeles uinredet». Huset har skorsteinspipe av gråsten. Dermed slutter beskrivelsen, som ligner svært lite på taksten fra 1857. Kan den nye eieren Christian ha gjort noe med huset fra 1857?
Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.
Sau- og svinehus:
Her beskrives et hus som er oppført i tømmer med tegltak og undertak av bord. L = 7,5 m, B = 5,2 m, grunnflate 39 m2. Høyden er til gesims 2,0 m. Huset har 2 rom med 3 enkle dører.
Enorm byggeaktivitet.
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, untatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.
21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en drengestue i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).
Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.
Og det gjore han med glans. Sannsynlig var det noe tømmer å hente i gardsskogen, sjøl om jeg tror det var meget knapt. Skogen var ikke så stor. Nei Christian tjente nok gode penger på sin virksomhet. Vi vet det var gode kornpriser fra 1850-tallet, og de tidligere omtalte lasskjørerturene til Trysil innbrakte nok gode penger. Ellers kan jeg sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914. Sitat: «- -som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».
Bilde
Vannforsyning til garden:
Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren. Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863. I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918. Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva. Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn. Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.
Folka på garden i Christian Karseths tid
Folketellingen 1865:
Christian Andersen Karset født 26.11.1825 i Vang g. hovedperson gardbruker og selveier
Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830 i Vang g. hustru
Andreas Christiansen født 27.01.1859 i Vang ug sønn
Marthe Christiansdtr. født 03.11.1860 i Vang ug. datter
Gønner Christiansdtr. født 02.10.1864 i Vang datter
Berthe Olsdtr. født 1834 enke tjenestepige
Johanne Jensdtr. født 1849 ug. tjenestepige
Ole Svenske født 1835 ug. grøftemann
Lisbeth Monsdtr. født 1782 enke Lægdslem
Anders Jensen født 1790 g. Christians far Føderaadsmand
Marthe Christiansdtr. født 1795 g. hans kone Christians mor Føderaadskone
Mikkel Andersen Karset født 02.03.1833 ug deres sønn
Petronille Andersdtr. født 16.07.1823 ug. deres datter
Christian Andersen Karset sådde følgene åkerland i 1865:
10 td Byg = 840 kg som er ca 47 daa åker
8 td Blandkorn = 670 kg som er ca 45 daa åker
4 td Havre = 330 kg som er ca 22 daa åker
2 td Erter = 196 kg som er ca 20 daa åker
30 td Poteter = 2500 kg som er ca 13 daa åker
Til sammen dyrket Christian ca 147 daa åkerjord. I tillegg kom slåtteland med høy til tørking ca 33 daa, og naturlig eng ca 40 daa.
Han hadde følgende besetning: 5 Hester, 21 Kveg, 7 Svin. I 1867 hadde besetningen økt med 20 sauer.
Stuen:
Christian Larsen født 1839 g. husfader Maler og Sersjant
Marie Johnsdtr. født 1838 g. hans kone
Lauritz Christiansen født 1864 sønn
Legg merke til at Olea og Christian har tatt enken Lisbeth Monsdtr. som lægdslem i sin husholdning. En lægdslem er en fattig person som ikke klarer å forsørge seg sjøl. Personen har gratis mat og husrom.
Anders Jensen og Marthe Christiansdtr. er blitt kårfolk, og barna Mikkel 32 år og Petronelle 42 år bor hjemme hos sine foreldre. Vi får gå ut ifra at de arbeider for sin bror Christian. Petronelle forblir ugift, men Mikkel stifter familie i 1871, og er nevnt som forpakter av Stangeødegarden (Fagerli) i 1876, som han senere kjøper.
Arbeidshjelp
I starten av sin brukstid har Christian arbeidshjelp av tjenestepiker som arbeider bare ett år. Petronelle Pedersdtr., Maria Pålsdtr., Tåline Jensdtr. og Berte Pedersdtr. arbeider alle ett år, mens Pernille Knudsdtr. arbeider to år i 1861-62. Lars Johansen (husmann i 1838) er blitt inderst i 1863. I 1864 finner vi Ole Olsen som inderst. I folketellinga 1865 finner vi enke Berte Olsdtr. og Johanne Jensdtr. f. 1849 som tjenestepiger i husholdningen til husmoderen Olea Helgesdtr. Aalstad.. Ole svenske er kommet fra Sverige for å grave drenering på jordene. På den tiden var det ganske vanlig at svenskene kom innover Norge for å få arbeid, og da ble det grøftegraving. Ellers bor Christian Larsen og kone i Stuen. Christian er maler og sersjant. Jeg vet ikke hva som er Stuen i 1865, for i folketellingen 1891 finner vi fire stuer med følgende navn: Karseteie, Karsetbakken (Kringsjå), Nordbakken og Bakstuen. Det kan antas at den omtalte Stuen er Bakstuen.
En annen Ole Olsen enn tidligere omtalt, og hans kone er husmenn i 1869- 1872. Ole Pedersen og kone er registrert i tidsrommet 1869 - 1883 som huseiere, husmann, tømmerarbeider og forpakter av Bakstuen. Dermed får vi bekreftelse på at huset Bakstuen ikke er eid av Karset, men jorda rundt huset, Bakstueløkken, tilhører garden.
Marie Olsdtr. går i 1870 i tjeneste på garden mot "kost og klær" som lønn for arbeidet. To år etter finner vi Pauline Olsdtr. som arbeider for "ingen lønn". Ellers finner vi tjenestefolket Nikoline Larsdtr., Nikoline Jakobsdtr., Dortea Hermansdtr. og Johan Johansen fram til 1875.
I folketellinga 1875 er registrert en rekke tjenestefolk på Karset nedre. Det er Andreas Olsen, Simen Mikkelsen, Oline Martinusdtr., enke Marie Olsdtr., Johanne Hermansdftr. f 1868 og Kristine Johannesdtr. Lars Jonsen og kone er husmenn på Karsetbakken, og Johanne Larsdtr er inderst og bor også på Karsetbakken. Karsetbakken er flere ganger på 1800 - tallet nevnt som husmannsplass, som vi med stor sikkerhet kan si heter Kringsjå i dag. Vi finner også Peder Nilsen og Agnete Hansdtr. som inderster i samme folketelling.
Det er altså registrert 8 forskjellige tjenestefolk, to med familie, som bor under Karset nedre i 1875. I tillegg kommer eierfamilien som sammen med kårfolket teller 9 personer. Dette store antall personer på garden fortsetter utover til århundreskiftet.
Bilde Se avisomtale i HA 07.02.1936 om «To gamle i Vang». Gudbrand Østhagen født 1861. Legg merke til siste setning i omtalen.
Skal vi sette inn langskjema i kjeldearkiv?? Koordiner eventuelt med tilsvarende under Anders Jensen Karset
Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid. Her ser en også folka på husmannsplassene. Disse folketellingene finner du her:Lag linker.
Utlån av penger
Det er tydelig at Christian har gjort gode penger med sin handel. Under fortelles om en sak som startet i 1864.
Gunder Hovde hadde gått til kjøp av garden Ingelsrud. For å finansiere kjøpet trengte han å låne 500 Spd. Og disse pengene fikk han lånt hos Christian Karseth. Ja vi kan sette spørsmålstegn med det, i og med at Christian var midt i en hektisk byggeperiode. Men det skjedde i alle fall. På et litt senere tidspunkt hevdet Hovde at Christian muntlig hadde lovet han å redusere gjelda til det halve, altså 250 Spd. Denne lovnaden ble ikke vedstått av lånegiveren, og da startet saken som er gjengitt i sin helhet med de skrevne ord fra rettslokalet i 1865.
Her er det et omfattende rettsdokument som er avdkret. Skal det i kjeldearkiv???
Oppkjøp av eiendommer
Mangerud
Auctionsskjøte av 04.05.1867 utstedt av Auctionsforvalteren i Hamars Sorenskriverie på eiendommen Mangerud lnr 226a, matr.nr. 184 gnr 53 brnr 1 for 1730 spd.
Her ser vi at Christian kjøper gard, sjøl om han nettopp er ferdig med å bygge nye hus på Karset.
Mangerud var tidliger eid av Lars Kristoffersen Gutteberg, (1810-08.09.1854). som kjøpte Mangerud ved Kongeskjøte i 1831. Han var gift med Marthe Johansdtr. Foss (1808-13.07.1875). Etter at Lars døde i 1854 drev enken Marte garden til 1860. Johan overtok da drifta, men vi kan ikke finne noe skjøte på at eiendommen er overdratt han. Marte sikrer seg med føderådskontrakt (føderaadsforskrivelse) tinglyst 11. des. 1860. Johan står som bruker av Mangerud fram til og med 1866, da hans bror, Elias, kommer og forlanger sin del av farsarven. Et krav han hadde meldt allerede i 1860. Elias ville reise til Amerika og trengte penger. Johan så ingen annen mulighet enn å melde garden konkurs for å klare dette. Derfor ble Mangerud solgt på tvangsauksjon. Etter det reiste Johan med familie til Amerika den 07.06.1868. Marte står registrert som føderådskone på Mangerud fram til sin død 13.07.1875.
Link til avskrevet Skjøte?
Ved kjøpet av Mangerud utsteder Christian en panteobligasjon på 1100 Spd til frøken Josephine Steenersen, tinglyst 20. nov 1867. Josephine Steenersen, f. 1826, er datter til oberst og gardbruker C. Steenersen på Blæstad, og hun bestyrer faderens hushold på 13 personer under folketellingen 1865.
Under denne handelen utsteder Christian også en obligasjon til Anders Larsen Mangerud, tingl. 20. nov 1867 på 450 Spd. med en rentesats på 5 % p.a.. Anders er bror til tidligere eier av Mangerud, Johan Larsen Mangerud.
Dermed kan vi egentlig fastslå at handelen av Mangerud foregikk med stort sett lånte penger.
Even Larsen Mangerud, bror til Johan, giftet seg i sept. 1864 med Anne Andersdtr. Karseth, altså søster til Christian. De bosatte seg på Bjørtomten øvre, og drev den garden fra våren 1865. De fikk skjøte på garden (også auctionsskjøte) i 1872.
Øvre Karset
Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:
Månedsthinget den 6. februar 1889.
Skjøde tingl 6. feb 1889.