Christian Emil Stoud Platou: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Christian Emil Stoud Platou gravminne.jpg| Christian Emil Stoud Platou er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb høyre| Christian Emil Stoud Platou gravminne.jpg| Christian Emil Stoud Platou er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
I en nekrolog over Platou 28. juli 1923, samme dag som han døde, skrev [[Aftenposten]] blant annet:
I en nekrolog over Platou 28. juli 1923, samme dag som han døde, skrev ''[[Aftenposten]]'' blant annet:


{{sitat|I formiddag indløp den overraskende meddelelse at generaldirektør Chr. Platou inat er avgaat ved døden paa sin eiendom ved Rena. Han reiste ditop torsdag for at ta sig en ferie på nogen dage, og var da aldeles frisk. Den pludselige død skyldes hjertelammelse. … I vort jernbanevæsen har han nedlagt et overordentlig dyktig arbeide, og han nød en tillid som ingen anden blant jernbanens folk. Han var en streng og drivende chef for den store hær av funktionærer ved jernbanen; men alle hans undergivne visste, at i ham hadde de en chef, som var retferdig og som vilde deres alles vel, samtidig som han vilde, at jernbanene skulde staa i den beste kontakt med de trafikerende. … I Stortinget kom han sent ind, men han hadde fra første dag en anset og sterk stilling.}}
{{sitat|I formiddag indløp den overraskende meddelelse at generaldirektør Chr. Platou inat er avgaat ved døden paa sin eiendom ved Rena. Han reiste ditop torsdag for at ta sig en ferie på nogen dage, og var da aldeles frisk. Den pludselige død skyldes hjertelammelse. … I vort jernbanevæsen har han nedlagt et overordentlig dyktig arbeide, og han nød en tillid som ingen anden blant jernbanens folk. Han var en streng og drivende chef for den store hær av funktionærer ved jernbanen; men alle hans undergivne visste, at i ham hadde de en chef, som var retferdig og som vilde deres alles vel, samtidig som han vilde, at jernbanene skulde staa i den beste kontakt med de trafikerende. … I Stortinget kom han sent ind, men han hadde fra første dag en anset og sterk stilling.}}