Christian Ludvig Jensen (1855–1937): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
({{bm}})
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Jenssen.JPG|Christian L. Jensen på sine eldre dager.|Ukjent}}
<onlyinclude>{{Thumb|Jenssen.JPG|Christian L. Jensen på sine eldre dager.|Ukjent}}</onlyinclude>
:''Må ikke forveksles med høyestrerettsadvokat og politiker [[Christian Ludvig Jensen (1885-1978)]] fra [[Aker herred]]''
:''Må ikke forveksles med høyestrerettsadvokat og politiker [[Christian Ludvig Jensen (1885–1978)]] fra [[Aker herred]]''
'''[[Christian Ludvig Jensen (1855-1937)|Christian Ludvig Jensen]]''' (født 13. juni [[1855]] i [[Bossekop]], død [[1937]]) hadde [[Russland|russisk]] far og [[samer|samisk]] mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til [[Sparbu]] i [[Nord-Trøndelag]] i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ([[1857]]-[[1917]]). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ([[1892]]-[[1958]]), Ludvig ([[1894]]-[[1957]]) og Anna, gift Brensholm ([[1903]]-[[1986]]). Han bestyrte [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av [[Leira Landhandel]]. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Christian Ludvig Jensen (1855–1937)|Christian Ludvig Jensen]]''' (født 13. juni [[1855]] i [[Bossekop]], død [[1937]]) hadde [[Russland|russisk]] far og [[samer|samisk]] mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til [[Sparbu]] i [[Nord-Trøndelag]] i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ([[1857]]-[[1917]]). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ([[1892]]-[[1958]]), Ludvig ([[1894]]-[[1957]]) og Anna, gift Brensholm ([[1903]]-[[1986]]). Han bestyrte [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av [[Leira Landhandel]]. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. </onlyinclude>


== Den unge Jensen ==
== Den unge Jensen ==
Linje 7: Linje 7:


== Handelssamlaget på Lein sin bestyrer ==
== Handelssamlaget på Lein sin bestyrer ==
Det var vel knapt noen som visste hvem han var da han ble tilsatt som bestyrer ved [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] da dette ble opprettet av andelshaverne i [[Mære meieri]] på Lein i [[1888]]. Etter hvert ryktes det at han hadde oppholdt seg både i Russland og Amerika, noe handelssamlaget nok nøt godt av i form av hans sans for å reklamere for virksomheten i tilgjengelige lokalaviser.  
Det var vel knapt noen som visste hvem han var da han ble tilsatt som [[samvirkelagsbetyrer|bestyrer]] ved [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] da dette ble opprettet av andelshaverne i [[Mære meieri]] på Lein i [[1888]]. Etter hvert ryktes det at han hadde oppholdt seg både i Russland og Amerika, noe handelssamlaget nok nøt godt av i form av hans sans for å reklamere for virksomheten i tilgjengelige lokalaviser.  
I [[1891]] ble han gift med Serianna Olsdatter, datter av Ole og Rebekka Gjermstad. Paret fikk en sønn og to døtre.  
I [[1891]] ble han gift med Serianna Olsdatter, datter av Ole og Rebekka Gjermstad. Paret fikk en sønn og to døtre.  
Da Handelssamlaget ble overtatt av [[Ole Martin Eid]] i [[1895]] fulgte Chr. Jensen med «på lasset», men året etter avslutta han karrieren som ansatt «diskenspringer» og begynte for seg sjøl.  
Da Handelssamlaget ble overtatt av [[Ole Martin Eid]] i [[1895]] fulgte Chr. Jensen med «på lasset», men året etter avslutta han karrieren som ansatt «diskenspringer» og begynte for seg sjøl.  
{{thumb høyre|Indtrøndelagen 27.2.20.jpg|Christian L. Jensen kunne dette med å reklamere.|Annonse i Inntrøndelagen 20/2 1920}}
{{Thumb|Indtrøndelagen 27.2.20.jpg|Christian L. Jensen kunne dette med å reklamere.|Annonse i Inntrøndelagen 20/2 1920}}


== Til Leira ==
== Til Leira ==
Handel skulle fortsatt bli Chr. Jensens hovedvirksomhet. På [[Gjermstad (Sparbu)|Gjermstad]] sto det ei kårstue som man ikke hadde bruk for. Kårstua ble flytta til [[Røttesleira]] hvor ekteparet startet opp en ny forretning, som etter noen år viste seg å være for «krøbel», det måtte bygges! Røttesleira var en husmannsplass på Leira under [[Røtte (Sparbu)|Røtte]], og i [[1898]] ble plassen selveierbruk ved at Serianna kjøpte plassen.  
Handel skulle fortsatt bli Chr. Jensens hovedvirksomhet. På [[Gjermstad (Sparbu)|Gjermstad]] sto det ei kårstue som man ikke hadde bruk for. Kårstua ble flytta til [[Røttesleira]] hvor ekteparet startet opp en ny forretning, som etter noen år viste seg å være for «krøbel», det måtte bygges! Røttesleira var en husmannsplass på Leira under [[Røtte (Sparbu)|Røtte]], og i [[1898]] ble plassen selveierbruk ved at Serianna kjøpte plassen.  
{{thumb høyre|10 Sparbu Forbrukslag ca 1915.jpg|Slik så Stasjonsvold ut like etter at eiendommen var reist. Butikkens stolte innehaver står foran. I 1912 måtte Jensen overdra eiendommen til Sparbu Forbrukslag, det er årsaken til at bildet bærer tittelen «Sparbu Forbrukslag». Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}}
{{Thumb|10 Sparbu Forbrukslag ca 1915.jpg|Slik så Stasjonsvold ut like etter at eiendommen var reist. Butikkens stolte innehaver står foran. I 1912 måtte Jensen overdra eiendommen til Sparbu Forbrukslag, det er årsaken til at bildet bærer tittelen «Sparbu Forbrukslag». Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}}
== Ny butikk ==
== Ny butikk ==
I [[1910]] var «Stasjonsvold» reist. Dette var Jensens nye forretningslokale med leilighet, uthus og det som ellers trengtes for å drive handel. Navnet på husene henspeilte på at de lå ved jernbanestasjonen.  
I [[1910]] var «Stasjonsvold» reist. Dette var Jensens nye forretningslokale med leilighet, uthus og det som ellers trengtes for å drive handel. Navnet på husene henspeilte på at de lå ved jernbanestasjonen.  
Linje 20: Linje 20:
== Forbrukslaget overtar ==
== Forbrukslaget overtar ==
[[17. mars]] [[1912]] vedtok styret i [[Sparbu Forbrukslag]] å kjøpe eiendommen «Stasjonsvold» av kjøpmann Chr. Jensen. Kjøpesummen beløp seg til kr 7 800,- som tilsvarer om lag 359 000 2009-kroner. I forbrukslagets beretning het det at «Husene måtte settes i stand». Sannsynligvis betød dette at det var snakk om en utvidelse av bygningsmassen. Mer interessant er det å se på hva som betinget at Jensen solgte den to år gamle forretningsgården til «Laget». [[Henry Mære]] har drøftet dette spørsmålet og kommet til at det muligens var oppstått et skisma der Jensen fikk et ultimatum om å selge og (implisitt) finne seg annet sted å drive butikk, hvis ikke ville Forbrukslaget bygge en større gård foran Stasjonsvold, og slik stenge ham inne.
[[17. mars]] [[1912]] vedtok styret i [[Sparbu Forbrukslag]] å kjøpe eiendommen «Stasjonsvold» av kjøpmann Chr. Jensen. Kjøpesummen beløp seg til kr 7 800,- som tilsvarer om lag 359 000 2009-kroner. I forbrukslagets beretning het det at «Husene måtte settes i stand». Sannsynligvis betød dette at det var snakk om en utvidelse av bygningsmassen. Mer interessant er det å se på hva som betinget at Jensen solgte den to år gamle forretningsgården til «Laget». [[Henry Mære]] har drøftet dette spørsmålet og kommet til at det muligens var oppstått et skisma der Jensen fikk et ultimatum om å selge og (implisitt) finne seg annet sted å drive butikk, hvis ikke ville Forbrukslaget bygge en større gård foran Stasjonsvold, og slik stenge ham inne.
{{thumb høyre|9 Leira Handel ca 1905.jpg|Leira Landhandel med butikkens innehaver på trammen. Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}}
{{Thumb|9 Leira Handel ca 1905.jpg|Leira Landhandel med butikkens innehaver på trammen. Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}}
== Leira Landhandel ==
== Leira Landhandel ==
Jensen var ikke den som ga opp, han startet Leira Landhandel på vestre side av [[Riksvei 50]] ([[E6]]), først sammen med sin svoger Harris Gjermstad som holdt det gående til han emigrerte til USA i [[1920]]. Da overtok sønn av Chr. L. Jensen; Ludvig Jensen butikkdriften i om lag fire år. I [[1928]] ble gården solgt til Sverre Brensholm, som var gift med Anna Jensen, datter av Chr. L. Jensen. Omkring [[1930]] ble butikken igjen solgt; til [[Håkon Aune]] som drev til butikken brant ned i [[1931]]. Aune flyttet til [[Trondheim]] der han ble ansatt i [[Coop NKL|NKL]].
Jensen var ikke den som ga opp, han startet Leira Landhandel på vestre side av [[Riksvei 50]] ([[E6]]), først sammen med sin svoger Harris Gjermstad som holdt det gående til han emigrerte til USA i [[1920]]. Da overtok sønn av Chr. L. Jensen; Ludvig Jensen butikkdriften i om lag fire år. I [[1928]] ble gården solgt til Sverre Brensholm, som var gift med Anna Jensen, datter av Chr. L. Jensen. Omkring [[1930]] ble butikken igjen solgt; til [[Håkon Aune]] som drev til butikken brant ned i [[1931]]. Aune flyttet til [[Trondheim]] der han ble ansatt i [[Coop NKL|NKL]].
Linje 40: Linje 40:
{{DEFAULTSORT:Jensen, Christian Ludvig}}
{{DEFAULTSORT:Jensen, Christian Ludvig}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Nordsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Alta kommune]]
[[Kategori:Alta kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Handel]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Sparbu]]
[[Kategori:Sparbu]]
[[Kategori:Samvirkelagsbestyrere]]
[[Kategori:Samvirkelagsbestyrere]]