276 462
redigeringer
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Jenssen.JPG|Christian L. Jensen på sine eldre dager.|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
:''Må ikke forveksles med høyestrerettsadvokat og politiker [[Christian Ludvig Jensen (1885–1978)]] fra [[Aker herred]]'' | :''Må ikke forveksles med høyestrerettsadvokat og politiker [[Christian Ludvig Jensen (1885–1978)]] fra [[Aker herred]]'' | ||
<onlyinclude>'''[[Christian Ludvig Jensen (1855–1937)|Christian Ludvig Jensen]]''' (født 13. juni [[1855]] i [[Bossekop]], død [[1937]]) hadde [[Russland|russisk]] far og [[samer|samisk]] mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til [[Sparbu]] i [[Nord-Trøndelag]] i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ([[1857]]-[[1917]]). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ([[1892]]-[[1958]]), Ludvig ([[1894]]-[[1957]]) og Anna, gift Brensholm ([[1903]]-[[1986]]). Han bestyrte [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av [[Leira Landhandel]]. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Christian Ludvig Jensen (1855–1937)|Christian Ludvig Jensen]]''' (født 13. juni [[1855]] i [[Bossekop]], død [[1937]]) hadde [[Russland|russisk]] far og [[samer|samisk]] mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til [[Sparbu]] i [[Nord-Trøndelag]] i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ([[1857]]-[[1917]]). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ([[1892]]-[[1958]]), Ludvig ([[1894]]-[[1957]]) og Anna, gift Brensholm ([[1903]]-[[1986]]). Han bestyrte [[Sparbu Aktie Handelssamlag]] så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av [[Leira Landhandel]]. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. </onlyinclude> | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1891]] ble han gift med Serianna Olsdatter, datter av Ole og Rebekka Gjermstad. Paret fikk en sønn og to døtre. | I [[1891]] ble han gift med Serianna Olsdatter, datter av Ole og Rebekka Gjermstad. Paret fikk en sønn og to døtre. | ||
Da Handelssamlaget ble overtatt av [[Ole Martin Eid]] i [[1895]] fulgte Chr. Jensen med «på lasset», men året etter avslutta han karrieren som ansatt «diskenspringer» og begynte for seg sjøl. | Da Handelssamlaget ble overtatt av [[Ole Martin Eid]] i [[1895]] fulgte Chr. Jensen med «på lasset», men året etter avslutta han karrieren som ansatt «diskenspringer» og begynte for seg sjøl. | ||
{{ | {{Thumb|Indtrøndelagen 27.2.20.jpg|Christian L. Jensen kunne dette med å reklamere.|Annonse i Inntrøndelagen 20/2 1920}} | ||
== Til Leira == | == Til Leira == | ||
Handel skulle fortsatt bli Chr. Jensens hovedvirksomhet. På [[Gjermstad (Sparbu)|Gjermstad]] sto det ei kårstue som man ikke hadde bruk for. Kårstua ble flytta til [[Røttesleira]] hvor ekteparet startet opp en ny forretning, som etter noen år viste seg å være for «krøbel», det måtte bygges! Røttesleira var en husmannsplass på Leira under [[Røtte (Sparbu)|Røtte]], og i [[1898]] ble plassen selveierbruk ved at Serianna kjøpte plassen. | Handel skulle fortsatt bli Chr. Jensens hovedvirksomhet. På [[Gjermstad (Sparbu)|Gjermstad]] sto det ei kårstue som man ikke hadde bruk for. Kårstua ble flytta til [[Røttesleira]] hvor ekteparet startet opp en ny forretning, som etter noen år viste seg å være for «krøbel», det måtte bygges! Røttesleira var en husmannsplass på Leira under [[Røtte (Sparbu)|Røtte]], og i [[1898]] ble plassen selveierbruk ved at Serianna kjøpte plassen. | ||
{{ | {{Thumb|10 Sparbu Forbrukslag ca 1915.jpg|Slik så Stasjonsvold ut like etter at eiendommen var reist. Butikkens stolte innehaver står foran. I 1912 måtte Jensen overdra eiendommen til Sparbu Forbrukslag, det er årsaken til at bildet bærer tittelen «Sparbu Forbrukslag». Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}} | ||
== Ny butikk == | == Ny butikk == | ||
I [[1910]] var «Stasjonsvold» reist. Dette var Jensens nye forretningslokale med leilighet, uthus og det som ellers trengtes for å drive handel. Navnet på husene henspeilte på at de lå ved jernbanestasjonen. | I [[1910]] var «Stasjonsvold» reist. Dette var Jensens nye forretningslokale med leilighet, uthus og det som ellers trengtes for å drive handel. Navnet på husene henspeilte på at de lå ved jernbanestasjonen. | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
== Forbrukslaget overtar == | == Forbrukslaget overtar == | ||
[[17. mars]] [[1912]] vedtok styret i [[Sparbu Forbrukslag]] å kjøpe eiendommen «Stasjonsvold» av kjøpmann Chr. Jensen. Kjøpesummen beløp seg til kr 7 800,- som tilsvarer om lag 359 000 2009-kroner. I forbrukslagets beretning het det at «Husene måtte settes i stand». Sannsynligvis betød dette at det var snakk om en utvidelse av bygningsmassen. Mer interessant er det å se på hva som betinget at Jensen solgte den to år gamle forretningsgården til «Laget». [[Henry Mære]] har drøftet dette spørsmålet og kommet til at det muligens var oppstått et skisma der Jensen fikk et ultimatum om å selge og (implisitt) finne seg annet sted å drive butikk, hvis ikke ville Forbrukslaget bygge en større gård foran Stasjonsvold, og slik stenge ham inne. | [[17. mars]] [[1912]] vedtok styret i [[Sparbu Forbrukslag]] å kjøpe eiendommen «Stasjonsvold» av kjøpmann Chr. Jensen. Kjøpesummen beløp seg til kr 7 800,- som tilsvarer om lag 359 000 2009-kroner. I forbrukslagets beretning het det at «Husene måtte settes i stand». Sannsynligvis betød dette at det var snakk om en utvidelse av bygningsmassen. Mer interessant er det å se på hva som betinget at Jensen solgte den to år gamle forretningsgården til «Laget». [[Henry Mære]] har drøftet dette spørsmålet og kommet til at det muligens var oppstått et skisma der Jensen fikk et ultimatum om å selge og (implisitt) finne seg annet sted å drive butikk, hvis ikke ville Forbrukslaget bygge en større gård foran Stasjonsvold, og slik stenge ham inne. | ||
{{ | {{Thumb|9 Leira Handel ca 1905.jpg|Leira Landhandel med butikkens innehaver på trammen. Bildet eies av [[Knut Mære]], [[Steinkjer]].}} | ||
== Leira Landhandel == | == Leira Landhandel == | ||
Jensen var ikke den som ga opp, han startet Leira Landhandel på vestre side av [[Riksvei 50]] ([[E6]]), først sammen med sin svoger Harris Gjermstad som holdt det gående til han emigrerte til USA i [[1920]]. Da overtok sønn av Chr. L. Jensen; Ludvig Jensen butikkdriften i om lag fire år. I [[1928]] ble gården solgt til Sverre Brensholm, som var gift med Anna Jensen, datter av Chr. L. Jensen. Omkring [[1930]] ble butikken igjen solgt; til [[Håkon Aune]] som drev til butikken brant ned i [[1931]]. Aune flyttet til [[Trondheim]] der han ble ansatt i [[Coop NKL|NKL]]. | Jensen var ikke den som ga opp, han startet Leira Landhandel på vestre side av [[Riksvei 50]] ([[E6]]), først sammen med sin svoger Harris Gjermstad som holdt det gående til han emigrerte til USA i [[1920]]. Da overtok sønn av Chr. L. Jensen; Ludvig Jensen butikkdriften i om lag fire år. I [[1928]] ble gården solgt til Sverre Brensholm, som var gift med Anna Jensen, datter av Chr. L. Jensen. Omkring [[1930]] ble butikken igjen solgt; til [[Håkon Aune]] som drev til butikken brant ned i [[1931]]. Aune flyttet til [[Trondheim]] der han ble ansatt i [[Coop NKL|NKL]]. | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
{{DEFAULTSORT:Jensen, Christian Ludvig}} | {{DEFAULTSORT:Jensen, Christian Ludvig}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nordsamisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Alta kommune]] | [[Kategori:Alta kommune]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] |