Christian Sparre: Forskjell mellom sideversjoner

Korr., utdrag, F-merking
({{bm}})
(Korr., utdrag, F-merking)
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian Sparre foto ca 1900.jpg|Christian Sparre fotografert ca 1900.|L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum}}
<onlyinclude>{{thumb|Christian Sparre foto ca 1900.jpg|Christian Sparre fotografert ca 1900.|L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum}}
'''[[Christian Sparre|Christian Herman Sparre]]''' (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende [[Aurskog-Høland kommune]], død 4. november 1940 på reise i USA) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal Venstre-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte ''Admiralstriden'' med kollegaen [[Jacob Børresen (1857–1943)|Jacob Børresen]]. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger.
'''[[Christian Sparre|Christian Herman Sparre]]''' (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende [[Aurskog-Høland kommune]], død 4. november 1940 på reise i [[USA]]) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal [[Venstre]]-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte ''Admiralstriden'' med kollegaen [[Jacob Børresen (1857–1943)|Jacob Børresen]]. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger.</onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Christian Sparre var sønn av  stadsfysikus Ole Jacob Louis Sparre (1831–1889)  og Anna Petronelle Enger (1835–1866) og ble gift i  Moss i 1885 med Constance Peterson (1861–1924). Han var fillenevø (fetters sønn) av vitenskapsmann og politiker [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] (1818–1889),  bror av arkitekt  [[Hans Jakob Sparre]] (1861–1937),  fetter av zoolog [[Jacob Sparre Schneider]] (1853–1918) og keramiker og maler [[Andreas Schneider]] (1861–1931) og onkel (mors halvbror) til maler og forfatter [[Victor Sparre]] (1919–2008). 
Christian Sparre var sønn av [[stadsfysikus]] Ole Jacob Louis Sparre (1831–1889)  og Anna Petronelle Enger (1835–1866) og ble gift i  Moss i 1885 med Constance Peterson (1861–1924). Han var fillenevø (fetters sønn) av vitenskapsmann og politiker [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] (1818–1889),  bror av arkitekt  [[Hans Jakob Sparre]] (1861–1937),  fetter av zoolog [[Jacob Sparre Schneider]] (1853–1918) og keramiker og maler [[Andreas Schneider]] (1861–1931) og onkel (mors halvbror) til maler og forfatter [[Victor Sparre]] (1919–2008). 


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 12: Linje 12:
Mellom 1883 og 1900 var Sparre fartøysjef, blant annet  på kanonbåt, i fiskerioppsynet og på kadettskip. Han var sjef for Sjøkrigsskolen fra 1898 til 1900, da han ble medlem av regjeringen. I 1901 ble han med viseadmirals grad utnevnt til sjef for marinen. Han satt i denne stillingen til 1910, da han etter voldgiftsrettens kjennelse i den såkalte ''Admiralstriden'' måtte trekke seg. Han ble deretter sjef for 1. Sjøforsvarsdistrikt.
Mellom 1883 og 1900 var Sparre fartøysjef, blant annet  på kanonbåt, i fiskerioppsynet og på kadettskip. Han var sjef for Sjøkrigsskolen fra 1898 til 1900, da han ble medlem av regjeringen. I 1901 ble han med viseadmirals grad utnevnt til sjef for marinen. Han satt i denne stillingen til 1910, da han etter voldgiftsrettens kjennelse i den såkalte ''Admiralstriden'' måtte trekke seg. Han ble deretter sjef for 1. Sjøforsvarsdistrikt.


Admiralstriden dreide seg om en langvarig uenighet mellom Sparre og [[Jacob Børresen (1857-1943)|Jacob Børresen]] (1857-1943), som var sjef for admiralstaben og fungerende kommanderende admiral.  De hadde et svært  ulikt syn på det norske sjøforsvaret.  Børresen var tilhenger av en samlet slagkraftig flåte, mens Sparre ønsket å prioritere et spredt kystforsvar. Striden endte med at begge ble klandret av en voldgiftsrett som Stortinget nedsatte, og begge måtte forlate sine stillinger.
Admiralstriden dreide seg om en langvarig uenighet mellom Sparre og [[Jacob Børresen (1857-1943)|Jacob Børresen]] (1857-1943), som var sjef for admiralstaben og fungerende kommanderende admiral.  De hadde et svært ulikt syn på det norske sjøforsvaret. Børresen var tilhenger av en samlet slagkraftig flåte, mens Sparre ønsket å prioritere et spredt kystforsvar. Striden endte med at begge ble klandret av en voldgiftsrett som Stortinget nedsatte, og begge måtte forlate sine stillinger.


Som politiker tilhørte Sparre [[Venstre]], og rundt 1900 ble han karakterisert som en av partiets fremtredende radikale politikere. Han var medlem av Moss herredsstyre da han bodde på Jeløya (hvor han eide gården Reier 1891–1892 og 1913–1915). Han var vararepresentant til Stortinget for Smålenene 1892–1894. Etter valget 1900 var Sparre en mulig kandidat til posisjonen som forsvarsminister, men han ble i stedet sendt til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han satt til han ble utnevnt til kommanderende admiral i 1901. Sparre var medlem av Kristiania bystyre 1908-1910, og han representerte Horten på Stortinget 1913–1918.
Som politiker tilhørte Sparre [[Venstre]], og rundt 1900 ble han karakterisert som en av partiets fremtredende radikale politikere. Han var medlem av Moss herredsstyre da han bodde på Jeløya (hvor han eide gården Reier 1891–1892 og 1913–1915). Han var vararepresentant til Stortinget for Smålenene 1892–1894. Etter valget 1900 var Sparre en mulig kandidat til posisjonen som forsvarsminister, men han ble i stedet sendt til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han satt til han ble utnevnt til kommanderende admiral i 1901. Sparre var medlem av Kristiania bystyre 1908-1910, og han representerte Horten på Stortinget 1913–1918.
Linje 26: Linje 26:
{{sitat|Sparre gjorde en uvanlig rask karriere, noe motstanderne hevdet skyldtes hans politiske engasjement. Det kan imidlertid ikke reises tvil om at Sparre også hadde bred erfaring fra sjø- og stabstjeneste, i tillegg til deltakelse i utrednings- og kommisjonsarbeid. ... Sparre nådde også langt i sin politiske karriere og var rundt 1900 en av Venstres fremtredende radikale politikere. Han har vært karakterisert både som en “doktrinær republikaner” og som en “fryktløs og noget doktrinær idealist”.}}
{{sitat|Sparre gjorde en uvanlig rask karriere, noe motstanderne hevdet skyldtes hans politiske engasjement. Det kan imidlertid ikke reises tvil om at Sparre også hadde bred erfaring fra sjø- og stabstjeneste, i tillegg til deltakelse i utrednings- og kommisjonsarbeid. ... Sparre nådde også langt i sin politiske karriere og var rundt 1900 en av Venstres fremtredende radikale politikere. Han har vært karakterisert både som en “doktrinær republikaner” og som en “fryktløs og noget doktrinær idealist”.}}


Sparre  ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903.  Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Viceadmiral'' er benyttet på gravminnet. Urnen ble satt ned i 1946.
Sparre  ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Viceadmiral'' er benyttet på gravminnet. Urnen ble satt ned i 1946.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 47: Linje 47:
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{F1}}
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 547

redigeringer