Skribenter
27 194
redigeringer
Nevnte ett av disse fem barn.
Axel Scheel (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Nevnte ett av disse fem barn.) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning|kronet]], men [[salving|salvet]] i Frederiksborg slottskirke. | Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i [[1655]]. Da han var atten år gammel, i [[1664]], fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i [[Kongeloven]] offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke [[kroning|kronet]], men [[salving|salvet]] i Frederiksborg slottskirke. | ||
I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø. | I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren [[Frederik IV]]. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth, som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsø. Deres sønn [[Christian Gyldenløve]] ble gift 1. gang med en datter av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] og 2. gang med Dorothea [[Krag]]. | ||
En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen. | En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen. | ||