Christian Waage: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(NS-historie)
 
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Christian Waage, Studentene fra 1911 (1936).JPG|Christian Waage på 1930-tallet.|''Studentene fra 1911''|1936}}
<onlyinclude>{{Thumb|Christian Waage, Studentene fra 1911 (1936).JPG|Christian Waage på 1930-tallet.|''Studentene fra 1911''|1936}}
'''[[Christian Waage|Christian Bartmann Waage]]''' (født 27. april 1889 i [[Solund kommune|Solund]], død 4. februar 1970) var historieutdannet lektor og [[Nasjonal Samling|NS]]-rektor.
'''[[Christian Waage|Christian Bartmann Waage]]''' (født 27. april 1889 i [[Solund kommune|Solund]], død 4. februar 1970) var historieutdannet lektor og [[Nasjonal Samling|NS]]-rektor.


Han var sønn av gardbrukerparet Christian Larsen og Bertha Sørensdatter, og også eldre slektsledd kom overveiende fra Vestlandet. Etter folkeskole i hjembygda gikk han folkehøgskole i [[Sogndal]] og middelskolekurs i [[Nordfjordeid]]. Middelskoleeksamen måtte han til [[Florø]] for å ta, og [[eksamen artium]] måtte han til [[Bergens katedralskole]] for å ta i 1911.
Han var sønn av gardbrukerparet Christian Larsen og Bertha Sørensdatter, og også eldre slektsledd kom overveiende fra Vestlandet. Etter folkeskole i hjembygda gikk han folkehøgskole i [[Sogndal]] og middelskolekurs i [[Nordfjordeid]]. Middelskoleeksamen måtte han til [[Florø]] for å ta, og [[eksamen artium]] måtte han til [[Bergens katedralskole]] for å ta i 1911.


Han begynte han straks på [[Stord lærerskole]] og tok eksamen i 1912. Han underviste på folkeskole i Solund, [[Sandviken]], [[Uranienborg]] og ungdomsskole i [[Bruvik]]. I 1917 kom han til [[Stavanger]], hvor han var ved Platous skole det første året og [[St. Svithuns skole]] de to neste.
Han begynte straks på [[Stord lærerskole]] og tok eksamen i 1912. Han underviste på folkeskole i Solund, [[Sandviken]], [[Uranienborg]] og ungdomsskole i [[Bruvik]]. I 1917 kom han til [[Stavanger]], hvor han var ved Platous skole det første året og [[St. Svithuns skole]] de to neste.</onlyinclude>


I 1920 tok han studiepermisjon. Det ble et fruktbart avbrekk med pedagogisk eksamen i 1921 og [[cand.philol.]]-graden i historie 1924. Hovedfagsavhandlingen het ''Norges tre første statholdere 1572&ndash;1600''. Bifagene hans var norsk og tysk, og han hadde en lengre studiereise til Tyskland, Italia og Frankrike i 1931.
I 1920 tok Waage studiepermisjon. Det ble et fruktbart avbrekk med pedagogisk eksamen i 1921 og [[cand.philol.]]-graden i historie 1924. Hovedfagsavhandlingen het ''Norges tre første statholdere 1572&ndash;1600''. Bifagene hans var norsk og tysk, og han hadde en lengre studiereise til Tyskland, Italia og Frankrike i 1931.


Etter en tilværelse som timelærer ved fem ulike hovedstadsskoler ble han ansatt som lektor ved [[Sandefjords kommunale høyere almenskole]] i 1927, hvor han også var engasjert i folkeakademiet. I 1935 ble han ansatt i hovedstaden igjen, på [[Vahl kommunale høyere almenskole]]. Han hadde da også nyss funnet sin politiske tilhørighet:
Etter en tilværelse som timelærer ved fem ulike hovedstadsskoler ble han ansatt som lektor ved [[Sandefjords kommunale høyere almenskole]] i 1927, hvor han også var engasjert i folkeakademiet. I 1935 ble han ansatt i hovedstaden igjen, på [[Vahl kommunale høyere almenskole]]. Han hadde da også nyss funnet sin politiske tilhørighet:
{{sitat|I politikken har jeg ikke kunnet finne mig hjemme i noget av de gamle partier. I partipolitikken med sine penge- og klasseinteresser ser jeg en fare for det norske samfund. Bonden, fiskeren og arbeideren er bærerne av vårt økonomiske liv og nasjonale kultur. Av deres sundhet og velferd avhenger Norges fremtid. Den reisning som for et par år siden fant sted i vårt politiske liv, Nasjonal samling, med sitt byggende nasjonale program, har gitt mig ny tro på at vårt folk skal finne tilbake til sig selv&mdash;ved felles arbeide, til felles nytte, til gavn for fremtidens Norge.|Christian Waage, 1936}}
{{sitat|I politikken har jeg ikke kunnet finne mig hjemme i noget av de gamle partier. I partipolitikken med sine penge- og klasseinteresser ser jeg en fare for det norske samfund. Bonden, fiskeren og arbeideren er bærerne av vårt økonomiske liv og nasjonale kultur. Av deres sundhet og velferd avhenger Norges fremtid. Den reisning som for et par år siden fant sted i vårt politiske liv, Nasjonal samling, med sitt byggende nasjonale program, har gitt mig ny tro på at vårt folk skal finne tilbake til sig selv&mdash;ved felles arbeide, til felles nytte, til gavn for fremtidens Norge.|Christian Waage, 1936}}


I 1941 ble Waage innsatt som rektor ved [[Ullern videregående skole|Ullern kommunale høyere almenskole]], og som formann i [[Aker skolestyre]]. Med Harald Jensen og Johannes Norvik ga han også ut to NS-godkjente lesebøker i tyskfaget, ''Deutsche Fibel'' (1941) og ''Deutsches Lesebuch für Gymnasien''/''Deutsches Lesebuch für Realschulen'' (1943). I 1944 ga han ut ''Helter og høvdinger'', nasjonsbyggende historieskriving fra norrøn tid. Waage fikk imidlertid store vansker med å innføre tyskboka i skolen, selv på sin egen skole Ullern. Ved frigjøringen var lærerkarrieren slutt.
Waage var NS-medlem også under krigen. I 1941 ble han innsatt som rektor ved [[Ullern videregående skole|Ullern kommunale høyere almenskole]] samt som formann i [[Aker skolestyre]]. Med [[Harald Jensen]] og [[Johannes Norvik]] ga han også ut to NS-godkjente lesebøker i tyskfaget, ''Deutsche Fibel'' (1941) og ''Deutsches Lesebuch für Gymnasien''/''Deutsches Lesebuch für Realschulen'' (1943). I 1944 ga han ut ''Helter og høvdinger'', nasjonsbyggende historieskriving fra norrøn tid. Waage fikk imidlertid store vansker med å innføre tyskboka i skolen, selv på sin egen skole Ullern. Ved frigjøringen var lærerkarrieren slutt.


Han ble gift med Ruth Amalie Lund, en sangerinne fra Oslo. De fikk en datter i 1918 og en sønn i 1927. Christian Bartmann Waage døde i en ulykke i 1970, og var ifølge familien «Uselvisk og høvisk til det siste».
Han ble gift med Ruth Amalie Lund, en sangerinne fra Oslo. De fikk en datter i 1918 og en sønn i 1927. Christian Bartmann Waage døde i en ulykke i 1970, og var ifølge familien «Uselvisk og høvisk til det siste».
Christian Waage er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*{{folketelling|pf01037338001077|Kristian Kristiansen|1900|Solund herred}}
*{{folketelling|pf01037338001077|Kristian Kristiansen|1900|Solund herred}}
*{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 551
*{{folketelling|pf01036708021660|Kristian Vaage|1910|Bergen kjøpstad}}
*''Studentene fra 1911'' (1936), s. 402
1910 for 1301 Bergen kjøpstad
*«75 år», ''Bergens Tidende'' 24. april 1964 s. 5
*{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 551.
*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 6. februar 1970 s. 18
*''Studentene fra 1911'' (1936), s. 402.
*«75 år», ''Bergens Tidende'' 24. april 1964 s. 5.
*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 6. februar 1970 s. 18.
*[http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=forfatter&term=Waage%2C+Christian+f.+1889&op=and&fid=alle&term=&bibliografi=&materiale=bok.trykt&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=50 Bibsys]
*[http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=forfatter&term=Waage%2C+Christian+f.+1889&op=and&fid=alle&term=&bibliografi=&materiale=bok.trykt&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=50 Bibsys]
*[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/104821 Gravferdsetaten i Oslo]
* {{hbr1-1|pf01037338001077|Kristian Kristiansen}}.


{{DEFAULTSORT:Waage; Christian}}
{{DEFAULTSORT:Wåge; Christian}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
Linje 34: Linje 39:
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
{{F1}}
{{bm}}