Christiania Theater: Forskjell mellom sideversjoner

Korrigerte etableringsår, jf. Blanc
(offentlig)
(Korrigerte etableringsår, jf. Blanc)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg|Teaterbygningen på Bankplassen ble reist for teateret i 1837 og revet i 1899. Norges Bank åpnet sitt nybygg der året etter.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}}
{{thumb|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg|Teaterbygningen på Bankplassen ble reist for teateret i 1837 og revet i 1899. Norges Bank åpnet sitt nybygg der året etter.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}}
{{thumb|Christiania Theater modell.png|Modell av salen, utarbeidet av Grosch.|[[Oslo Museum]]}}
{{thumb|Christiania Theater modell.png|Modell av salen, utarbeidet av Grosch.|[[Oslo Museum]]}}
'''[[Christiania Theater]]''' ble åpnet i [[1837]] på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] i [[Oslo|Christiania]] og var Norges første offentlige teater. Teateret var i drift fram til [[1899]], året [[Nationaltheatret]] åpna. Det var et legendarisk teater, som var åsted for flere [[teaterslag]] der kjente forfattere som [[Henrik Wergeland]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var involvert. Både Bjørnson og [[Henrik Ibsen]] hadde ledende stillinger ved teateret. Bygningen ble oppført av [[stadskonduktør]] [[Christian H. Grosch]] i samarbeid med teatermaleren Troels Lund. Den hadde opprinnelig rundt 800 sitteplasser, noe som ble utvidet til rundt 900 i [[1863]]. Teateret var også virktig for [[Operahistorie i Norge|utviklingen av opera som kunstform i Norge]].
'''[[Christiania Theater]]''' ble åpnet i [[1827]]<ref>Blanc, T.: ''Christiania theaters historie 1827-1877''. Utg. Cappelen. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112400019}}.</ref> på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] i [[Oslo|Christiania]] og var Norges første offentlige teater. Teateret var i drift fram til [[1899]], året [[Nationaltheatret]] åpna. Det var et legendarisk teater, som var åsted for flere [[teaterslag]] der kjente forfattere som [[Henrik Wergeland]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var involvert. Både Bjørnson og [[Henrik Ibsen]] hadde ledende stillinger ved teateret. Bygningen ble oppført av [[stadskonduktør]] [[Christian H. Grosch]] i samarbeid med teatermaleren Troels Lund. Den hadde opprinnelig rundt 800 sitteplasser, noe som ble utvidet til rundt 900 i [[1863]]. Teateret var også virktig for [[Operahistorie i Norge|utviklingen av opera som kunstform i Norge]].


Åpningsforestillingen, som ble valgt gjennom en konkurranse, var ''Kong Sverres Ungdom'' av [[Andreas Munch]]. [[Henrik Wergeland]] deltok også i konkurransen, med ''Campbellerne'', og dette stykket ble satt opp kort tid etter. Ved stykkets andre oppføring, den [[28. januar]] [[1838]], brøt det såkalte [[Campbellerslaget]] ut. Dette slagsmålet ble det første store teaterslaget. I [[1856]] fant også et viktig teaterslag sted i Christiania Theater, denne gang anført av Bjørnstjerne Bjørnson. Bakgrunnen for disse teaterslagene var kulturkampen mellom det danske og det norske. Christiania Theater ansatte danske skuespillere og brukte dansk språk på scenen, noe som utløste i bokstavelig forstand voldsomme protester. Et konkurrerende teater, [[Kristiania norske Theater]] gikk den andre veien og framhevet det norske språket på scenen.
Åpningsforestillingen, som ble valgt gjennom en konkurranse, var ''Kong Sverres Ungdom'' av [[Andreas Munch]]. [[Henrik Wergeland]] deltok også i konkurransen, med ''Campbellerne'', og dette stykket ble satt opp kort tid etter. Ved stykkets andre oppføring, den [[28. januar]] [[1838]], brøt det såkalte [[Campbellerslaget]] ut. Dette slagsmålet ble det første store teaterslaget. I [[1856]] fant også et viktig teaterslag sted i Christiania Theater, denne gang anført av Bjørnstjerne Bjørnson. Bakgrunnen for disse teaterslagene var kulturkampen mellom det danske og det norske. Christiania Theater ansatte danske skuespillere og brukte dansk språk på scenen, noe som utløste i bokstavelig forstand voldsomme protester. Et konkurrerende teater, [[Kristiania norske Theater]] gikk den andre veien og framhevet det norske språket på scenen.
30 417

redigeringer