Skribenter
465
redigeringer
(formatering) |
(Milter Lund, ikke Mitter) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|Tukthusets fasade mot Storgata.|Ukjent / Riksantikvaren|1911}} | {{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|Tukthusets fasade mot Storgata.|Ukjent / Riksantikvaren|1911}} | ||
{{thumb|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg|[[Storgata (Oslo)|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg|[[Storgata (Oslo)|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Christiania Tukthus | {{thumb|Christiania Tukthus Milter Lund 1745.jpg|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.|Mitter (Milter) Lund|1745}} | ||
<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]]. | <onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> |