Skribenter
465
redigeringer
m
→Kilder
(formatering) |
m (→Kilder) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|Tukthusets fasade mot Storgata.|Ukjent / Riksantikvaren|1911}} | {{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|Tukthusets fasade mot Storgata.|Ukjent / Riksantikvaren|1911}} | ||
{{thumb|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg|[[Storgata (Oslo)|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|101 Storgaten, Kristiania - no-nb digifoto 20151204 00245 bldsa PK01343.jpg|[[Storgata (Oslo)|Storgata]] sett mot [[Oslo domkirke]] i bakgrunnen, tukthuset til høyre. Hjørnet til [[Brugata (Oslo)|Brugata]] til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Christiania Tukthus | {{thumb|Christiania Tukthus Milter Lund 1745.jpg|Tukthuset, før den svingende gavlen ble ombygd.|Mitter (Milter) Lund|1745}} | ||
<onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]]. | <onlyinclude>'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', var et [[tukthus]] som ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Christiania]] [[1737]]–[[1740]] med [[Gabriel Bätzman]] som arkitekt og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
* Hals, Caroline Elise: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23249/MasterHals.pdf?sequence=1 Christiania Tukthus - Sedelighetsforbrytelser 1775-1779 og 1795-1799]'', masteroppgave ved IAKH, UiO 2010 | * Hals, Caroline Elise: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23249/MasterHals.pdf?sequence=1 Christiania Tukthus - Sedelighetsforbrytelser 1775-1779 og 1795-1799]'', masteroppgave ved IAKH, UiO 2010 | ||
* Harby, Sjur: «De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 3/1990 | * Harby, Sjur: «De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 3/1990 | ||
* | * Milter Lund 1745, [https://www.oslowanderings.no/wp-content/uploads/2015/12/Mitter-Lund-Full-Medium.jpg prospekt av Christiania med Tukthuset fra Ekeberg]. Oslo bymuseum. via [https://www.oslowanderings.no/ Oslo Wanderings] Annen versjon (Milter Lund) på NB: ''Prospect af Aggershuus Festnings, Christiania Byes og Opsloe Fortads Østre Siide, optaget ved Egeberg udi Opsloe og forfærdiget udi Aaret 1745 af Milter Lund, reducerct Auditeur''. {{nb.no|NBN:no-nb_digifoto_20221125_00022_blds_01731_justert}}. | ||