Christianiasvingen

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Christianiasvingen eller Kristianiasvingen er en parallellsving (skiteknikk). Helt fram til 1901 ble både telemarksvingen og parallellsvingen kalt for telemarksvinger. Christianiasvingen var en av de to svingene som Sondre Norheim (1825-1897) brukte under skirennet på Iversløkka i Christiania i 1868. Om han ikke direkte var opphavsmannen, så var det han som fikk mye av æren for den parallelle svingen, som fikk navnet Christianiasvingen .

Sondre Norheim brukte Christianiasvingen i 1868, og selv om det kanskje ikke var han som var førstemann med teknikken fikk han mye av æren for den.

Centralforeningen for utbredelsen av Idræt ønsket å få laget en norm for hoppløp. På den tiden var stoppsvingen på sletta stilbedømt. Det ble nødvendig å skille telemarksvingen og parallellsvingen og gi den eget navn.

Det er tre slags Kristianiasvinger; tyngden på indre ski, ytre ski og på begge ski. I praksis veksler en mellom disse variantene. Kristianiasvingen passer godt for allslags terreng. Bena ligger omtrent i samme høgde. Overkroppen; skuldre, hofter, knær og ankler roteres. Passer generelt for stor fart og krappe svinger.

  • På ytre ski

I liten fart på hardt underlag. I middels fart på all slags snøføre. I stor fart bare på godt underlag med mindre og mindre plogsetning av ytre ski ettersom farten øker.

  • På indre ski

Passer i lett føre og egner seg som stoppesving opp mot bakke.

  • På begge ski

Passer i lett føre, ved stor fart og krappe påfølgende svinger.

Veien Kristianiasvingen i bydel Vestre Aker i Oslo fikk navn etter svingteknikken i 1974.

Kilder

  • Petersen, Emil. Ski. Gyldendal, 1934

Eksterne lenker