Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
puss
m (+) |
m (puss) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|cicignon_gml.jpg|Den gamle Cicignon-skansen med vaktstuen fra 1746.|[[Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum}} | {{thumb|cicignon_gml.jpg|Den gamle Cicignon-skansen med vaktstuen fra 1746.|[[Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Cicignon, Fredrikstad, Østfold - Riksantikvaren-T015 01 0121.jpg|Sydlige del av Cicignon sett fra kirketårnet.|Ukjent / Riksantikvaren|1903}} | <onlyinclude>{{thumb|Cicignon, Fredrikstad, Østfold - Riksantikvaren-T015 01 0121.jpg|Sydlige del av Cicignon sett fra kirketårnet.|Ukjent / Riksantikvaren|1903}} | ||
'''[[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]]''' er en bydel i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstads]] kommunedel sentrum, på vestsiden av [[Glomma]]. Opprinnelig ble Cicignon avgrenset av [[ | '''[[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]]''' er en bydel i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstads]] kommunedel sentrum, på vestsiden av [[Glomma]]. Opprinnelig ble Cicignon avgrenset av [[Ferjestedsveien (Fredrikstad)|Ferjestedsveien]] og elven, bydelen er anlagt på området der [[Cicignon fort]] lå tidligere. Grunnen utenfor fortet tilhørte gården [[Ny-Nygaard (Fredrikstad)|Ny-Nygaard]]. En bevarings- og reguleringsplan som ble vedtatt i bystyret i 1986 tøyde disse grensene slik at bydelen nå omfatter området som ligger mellom [[J.N. Jacobsens gate (Fredrikstad)|J.N. Jacobsens gate]], [[Hans Jacob Nilsens gate]]/[[St. Croixgate (Fredrikstad)|St. Croixgate]] og elven. Dette betyr at en del av området som tidligere tilhørte Ny-Nygaard ble tillagt Cicignon.</onlyinclude> | ||
Bydelen er oppkalt etter generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg som var arkitekt og leder for byggingen av fortene Cicignon og [[Kongsten fort|Kongsten]] som begge var en del av [[Fredrikstad festning]]. I bydelen ligger blant annet [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|Tollbodplassen]], [[Cicignon skole]], [[Phøenix]], [[Fredrikstad jernbanestasjon]], [[Fredrikstad metodistkirke]] og Sykehuset Østfold Fredrikstad. Her finnes en rik blanding av byggestiler, fra tre- og murvillaer fra 1860-årene til dragestilbygninger som [[Ole Sverre]]s [[St. Birgitta kirke (1899)|katolske kirke]], funkis-villaer og arkitektene Arntsen og Solheims [[St. Birgitta kirke (1990)|St. Birgitta kirke]] som ble ferdigstilt i 1990. | Bydelen er oppkalt etter generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg som var arkitekt og leder for byggingen av fortene Cicignon og [[Kongsten fort|Kongsten]] som begge var en del av [[Fredrikstad festning]]. I bydelen ligger blant annet [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|Tollbodplassen]], [[Fredrikstad høiere almenskole|Cicignon skole]], [[Phøenix]], [[Fredrikstad jernbanestasjon]], [[Fredrikstad metodistkirke]] og Sykehuset Østfold Fredrikstad. Her finnes en rik blanding av byggestiler, fra tre- og murvillaer fra 1860-årene til dragestilbygninger som [[Ole Sverre]]s [[St. Birgitta kirke (1899)|katolske kirke]], funkis-villaer og arkitektene Arntsen og Solheims [[St. Birgitta kirke (1990)|St. Birgitta kirke]] som ble ferdigstilt i 1990. | ||
==Fra fort til bydel== | ==Fra fort til bydel== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Da Fredrikstad ble angrepet av svenske tropper som hadde fotfeste på [[Kråkerøy]] og kanonbåter i [[Østerelva]] [[3. august|3.]] og [[4. august]] [[1814]], kunne ikke Cicignon gi [[Gamlebyen i Fredrikstad|hovedfestningen]] mye støtte. Bestykningen på begge fortene langs Glomma hadde blitt redusert før angrepet, og etter at overgivelsen var et faktum besatte svenske styrker fortet. Etter krigen foreslo man at fortet skulle bygges ut med blant annet [[kaserne]]r for 1600 mann og to store magasinbygninger. Denne utbyggingen fant aldri sted, det som skjedde var blant annet at vaktstuen ble ominnredet til badeanstalt i 1840-årene. | Da Fredrikstad ble angrepet av svenske tropper som hadde fotfeste på [[Kråkerøy]] og kanonbåter i [[Østerelva]] [[3. august|3.]] og [[4. august]] [[1814]], kunne ikke Cicignon gi [[Gamlebyen i Fredrikstad|hovedfestningen]] mye støtte. Bestykningen på begge fortene langs Glomma hadde blitt redusert før angrepet, og etter at overgivelsen var et faktum besatte svenske styrker fortet. Etter krigen foreslo man at fortet skulle bygges ut med blant annet [[kaserne]]r for 1600 mann og to store magasinbygninger. Denne utbyggingen fant aldri sted, det som skjedde var blant annet at vaktstuen ble ominnredet til badeanstalt i 1840-årene. | ||
I 1860-årene begynte man å stykke ut tomter, fortet ble sammen med resten av Fredrikstad festning nedlagt i 1903 og i 1907 kjøpte Fredrikstad kommune fortet. Rivingen av de to skansene begynte i 1912, og etter hvert ble nye gater anlagt og tomter regulert til villabebyggelse. Den ytre vollen ble bebygget med murvillaer, og langs | I 1860-årene begynte man å stykke ut tomter, fortet ble sammen med resten av Fredrikstad festning nedlagt i 1903 og i 1907 kjøpte Fredrikstad kommune fortet. Rivingen av de to skansene begynte i 1912, og etter hvert ble nye gater anlagt og tomter regulert til villabebyggelse. Den ytre vollen ble bebygget med murvillaer, og langs Ferjestedsveien ligger den eldre trehusbebyggelsen som et tydelig minne fra denne tiden. Innenfor vollene bygget Staten den nye [[Tollboden (Fredrikstad)|Tollboden]] på stedet der den gamle skansen hadde stått, mens resten forble ubebygget og tatt i bruk som [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|sports- og festplass]]. | ||
I 2010 er det lite igjen av fortet. Kun den gamle yttervollen ([[kontreeskarpe]]n) er synlig fra fergestedet, der den er en grense mellom villabebyggelsen og Tollboden og parkanleggene ved elven ([[Cicignonparken (Fredrikstad)|Cicignonparken]] og Tollbodparken). | I 2010 er det lite igjen av fortet. Kun den gamle yttervollen ([[kontreeskarpe]]n) er synlig fra fergestedet, der den er en grense mellom villabebyggelsen og Tollboden og parkanleggene ved elven ([[Cicignonparken (Fredrikstad)|Cicignonparken]] og Tollbodparken). | ||