Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
:b. [[Anne Clausdatter (1660–1713)|Anne Clausdatter]]. f. 1660, d. 11. april 1713 i Gjerpen ; g.1. 24. august 1675 med trelasthandler [[Stig Tonsberg]], sønn av Skiens rikeste mann og assessor i Overhoffretten [[Anders Madsen (assessor)|Anders Madsen]]; g.2. 1692 m. general [[Johan Arnold]], f. 1638, d. 1709. Anne Clausdatter var en rik kvinne og hadde både i sine ekteskap og privat omfattende næringsinteresser i Telemark. Hun var et snilt menneske og hjalp bøndene i Telemark med korn og på annen måte, En tremenning av henne, presten [[Hans Paus]], skrev et hyllingsdikt til henne på Telemarkdialekt. Tolv vers fra sangen «Stolt Anne» er tatt med i [[M.B. Landstad]]s samling av ''Norske Folkeviser'' (1853). | :b. [[Anne Clausdatter (1660–1713)|Anne Clausdatter]]. f. 1660, d. 11. april 1713 i Gjerpen ; g.1. 24. august 1675 med trelasthandler [[Stig Tonsberg]], sønn av Skiens rikeste mann og assessor i Overhoffretten [[Anders Madsen (assessor)|Anders Madsen]]; g.2. 1692 m. general [[Johan Arnold]], f. 1638, d. 1709. Anne Clausdatter var en rik kvinne og hadde både i sine ekteskap og privat omfattende næringsinteresser i Telemark. Hun var et snilt menneske og hjalp bøndene i Telemark med korn og på annen måte, En tremenning av henne, presten [[Hans Paus]], skrev et hyllingsdikt til henne på Telemarkdialekt. Tolv vers fra sangen «Stolt Anne» er tatt med i [[M.B. Landstad]]s samling av ''Norske Folkeviser'' (1853). | ||
:c. [[Anders Clausen (1662–1698)|Anders Clausen]], f. 1662, d. 16. februar 1698 i Kristiania, g.m. [[Karen Tonsberg]], datter av amtmannen [[Mats de Tonsberg]] og brordatter til [[Stig Tonsberg]] som var gift med søsteren Anne. Han var assessor i Overhoffretten 1693–ca. 1697.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 149.</ref> | :c. [[Anders Clausen (1662–1698)|Anders Clausen]], f. 1662, d. 16. februar 1698 i Kristiania, g.m. [[Karen Tonsberg]], datter av amtmannen [[Mats de Tonsberg]] og brordatter til [[Stig Tonsberg]] som var gift med søsteren Anne. Han var assessor i Overhoffretten 1693–ca. 1697.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 149.</ref> | ||
d. Syver Clausen, f. 1663, d. 1664. | :d. Syver Clausen, f. 1663, d. 1664. | ||
e. Christen Clausen, f. 1663, tvilling med Syver, trolig død 1714. | :e. Christen Clausen, f. 1663, tvilling med Syver, trolig død 1714. | ||
f. Hans Clausen, f. 1666, d. 1668. | :f. Hans Clausen, f. 1666, d. 1668. | ||
g. Johanne Clausdatter, f. 1669, d. 1670. | :g. Johanne Clausdatter, f. 1669, d. 1670. | ||
h. [[Johanne Clausdatter ( | :h. [[Johanne Clausdatter (1671–1734))|Johanne Clausdatter]], f. 1671, død 1734; g.1. 14. februar 1690 m. [[Laurits Jacobsen (1660–1705)|Laurits Jacobsen]], viselagmann i Christiania og g.2. 13. juni 1720 m. [[Jørgen Olufsen Mandal]], overinspektør over Jarlsberg grevskap. | ||
:i. [[Inger Clausdatter (f. 1673)|Inger Clausdatter]], f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. [[Jørgen Jørgensen Erboe]], toller i Langesund; g. 2. 1703 m. [[Kaj Petersen Børting]], som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. [[Reinhold Belitz]], f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern. | :i. [[Inger Clausdatter (f. 1673)|Inger Clausdatter]], f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. [[Jørgen Jørgensen Erboe]], toller i Langesund; g. 2. 1703 m. [[Kaj Petersen Børting]], som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. [[Reinhold Belitz]], f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern. | ||
:j. [[Annichen Clausdatter (f. 1674)|Annichen Clausdatter]], f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, [[Hercules Weyer]]. Deres datter [[Anna Dorthea Weyer]] ble gift med den kjente filologen rektor [[Jacob Rasch ( | :j. [[Annichen Clausdatter (f. 1674)|Annichen Clausdatter]], f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, [[Hercules Weyer]]. Deres datter [[Anna Dorthea Weyer]] ble gift med den kjente filologen rektor [[Jacob Rasch (1669–1737)|Jacob Rasch]] i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver [[Mikkel Gundersen (sorenskriver)|Mikkel Gundersen]] på Jæren og [[Sophie Jacobsdatter Rasch]]. Hun var datter av lagmann i Stavanger 1647–1654 [[Jacob Rasch (lagmann)|Jacob Rasch]]. De hadde sønnen [[Nils Herculessen Weyer]]. | ||
Da Andersen døde i 1681, fikk stattholderen ordre om å utnevne en stedfortreder til lagmann Iver Hansen i en arvesak mellom [[Iver Hertsholm]] og arvingene etter Andersen fordi Hansen var inhabil.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:280.</ref> Ved befaling til stattholderen ble viselagmann [[Marcus Barnholt]] i Skien og tre borgere, Fredrik Pedersen, Filip Adolf Pauli og Tomas Jonsen, oppnevnt som kommisjon i arvesaken etter ønske fra enken Anne Christensdatter.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:282.</ref> | Da Andersen døde i 1681, fikk stattholderen ordre om å utnevne en stedfortreder til lagmann Iver Hansen i en arvesak mellom [[Iver Hertsholm]] og arvingene etter Andersen fordi Hansen var inhabil.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:280.</ref> Ved befaling til stattholderen ble viselagmann [[Marcus Barnholt]] i Skien og tre borgere, Fredrik Pedersen, Filip Adolf Pauli og Tomas Jonsen, oppnevnt som kommisjon i arvesaken etter ønske fra enken Anne Christensdatter.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:282.</ref> | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
Øystein Rian skriver i et portrett av Claus Andersen: «(…) Frå slutten av 1600-talet var det menn i den nye dansk-norske embetsadelen som vart lagmenn. Den mest interessante av dei var Claus Andersen (…). Han sette sitt preg på byen (Skien) og amtet som entreprenør, organisator og dynastibyggjar og gir eit spennande døme på korleis ein slik embetsmann vov inn i kvarandre embetsposisjonar og privatøkonomisk verksemd. Opphavet hans hjelpte han til å spela så viktige rollar». | Øystein Rian skriver i et portrett av Claus Andersen: «(…) Frå slutten av 1600-talet var det menn i den nye dansk-norske embetsadelen som vart lagmenn. Den mest interessante av dei var Claus Andersen (…). Han sette sitt preg på byen (Skien) og amtet som entreprenør, organisator og dynastibyggjar og gir eit spennande døme på korleis ein slik embetsmann vov inn i kvarandre embetsposisjonar og privatøkonomisk verksemd. Opphavet hans hjelpte han til å spela så viktige rollar». | ||
Andersen og konen var, ifølge Øystein Rian, systematiske dynastibyggere og giftet bort sine eldste døtre i 14-15-årsalderen for å sikre tette og profitable nettverk innenfor embets- og kjøpmannsstanden. «I et tidstypisk samrøre mellom private forretninger og offentlig myndighet ble han en av tidens mektige og rike embetskjøpmenn».<ref>Øystein Rian i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> | Andersen og konen var, ifølge Øystein Rian, systematiske dynastibyggere og giftet bort sine eldste døtre i 14-15-årsalderen for å sikre tette og profitable nettverk innenfor embets- og kjøpmannsstanden. «I et tidstypisk samrøre mellom private forretninger og offentlig myndighet ble han en av tidens mektige og rike embetskjøpmenn».<ref>Øystein Rian i ''Norsk Biografisk Leksikon''.</ref> | ||
==Bosted== | ==Bosted== | ||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
{{DEFAULTSORT:Andersen, Claus}} | {{DEFAULTSORT:Andersen, Claus}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[ | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1681]] | [[Kategori:Dødsfall i 1681]] | ||
{{bm}} | |||