Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Korrektur
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lenke) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Dagens europeiske samvirkebevegelse kan ideologisk og politisk føre sine røtter tilbake til de sosiale og økonomiske forholdene som ble etablert under [[den industrielle revolusjon]], men forsterket og uthevet av liberalismen. Viktige konsekvenser av industrialismen var oppløsning av tradisjonelle livsformer og etablering av en kommersiell kultur basert på pengeøkonomi og på individualistiske verdier og livsmønstre. Disse konsekvensene ble ikke minst synlige i Nord-England og deler av Skottland, der noen av de viktigste industribyene var lokalisert, og der sentrum lå for den viktigste bransjen i industrialiseringens første fase, tekstilindustrien. I nødsårene etter Napoleonskrigene, mellom 1815 og 1917, ble lønningene i den engelske tekstilindustrien halvert og fattigutgiftene omtrent fordoblet. For å motvirke de negative virkningene tok den engelske industrimannen Robert Owen initiativet til å opprette såkalte kooperative landsbyer. Etter planen skulle en kooperativ landsby ha fra et par hundre til et par tusen innbyggere, som i fellesskap eide grunnen og produksjonsmidlene. Innbyggerne skulle i vesentlig grad drive med matproduksjon, men også med håndverk og industri. Robert Owens visjon var å forene verdier og livsmønstre fra det før-industrielle samfunn med moderne teknologi. Owen forsøkte også å sette sine kooperative prinsipper i praktisk system, men hans små samvirkesamfunn gikk snart i oppløsning. En rekke lignende tiltak, på forskjellige områder, ble også forsøkt realisert, både i Nord-England og andre steder. De fleste ble kortvarige. Det var også gjort forøk på å opprette kooperative butikker, men uten videre suksess. | Dagens europeiske samvirkebevegelse kan ideologisk og politisk føre sine røtter tilbake til de sosiale og økonomiske forholdene som ble etablert under [[den industrielle revolusjon]], men forsterket og uthevet av liberalismen. Viktige konsekvenser av industrialismen var oppløsning av tradisjonelle livsformer og etablering av en kommersiell kultur basert på pengeøkonomi og på individualistiske verdier og livsmønstre. Disse konsekvensene ble ikke minst synlige i Nord-England og deler av Skottland, der noen av de viktigste industribyene var lokalisert, og der sentrum lå for den viktigste bransjen i industrialiseringens første fase, tekstilindustrien. I nødsårene etter Napoleonskrigene, mellom 1815 og 1917, ble lønningene i den engelske tekstilindustrien halvert og fattigutgiftene omtrent fordoblet. For å motvirke de negative virkningene tok den engelske industrimannen Robert Owen initiativet til å opprette såkalte kooperative landsbyer. Etter planen skulle en kooperativ landsby ha fra et par hundre til et par tusen innbyggere, som i fellesskap eide grunnen og produksjonsmidlene. Innbyggerne skulle i vesentlig grad drive med matproduksjon, men også med håndverk og industri. Robert Owens visjon var å forene verdier og livsmønstre fra det før-industrielle samfunn med moderne teknologi. Owen forsøkte også å sette sine kooperative prinsipper i praktisk system, men hans små samvirkesamfunn gikk snart i oppløsning. En rekke lignende tiltak, på forskjellige områder, ble også forsøkt realisert, både i Nord-England og andre steder. De fleste ble kortvarige. Det var også gjort forøk på å opprette kooperative butikker, men uten videre suksess. | ||
Det var først i den lille byen Rochdale utenfor Manchester, at det lyktes å opprette en butikk som fikk langvarig og omfattende betydning. Bak foretaket sto veverne i byen. En av de viktigste årsakene til at man lyktes i Rochdale, var at virksomheten baserte seg på klare og tydelige prinsipper. Opprinnelig var det 14 prinsipper. De såkalte | Det var først i den lille byen Rochdale utenfor Manchester, at det lyktes å opprette en butikk som fikk langvarig og omfattende betydning. Bak foretaket sto veverne i byen. En av de viktigste årsakene til at man lyktes i Rochdale, var at virksomheten baserte seg på klare og tydelige prinsipper. Opprinnelig var det 14 prinsipper. De såkalte «Rochdale-prinsippene» er seinere blitt revidert og omformet, men i hovedsak har de for all ettertid utgjort retningslinjene for samvirketiltak i hele den vestlige verden. Særlig fire av disse prinsippene utgjør fortsatt grunnlaget for dagens forbrukersamvirke: | ||
*Medlemskap skal være åpent og frivillig. Dette innebærer som regel at alle som driver med den aktuelle virksomheten kan bli medlemmer. Vanligvis er det husstander som er medlemmer av forbrukersamvirkelag. | *Medlemskap skal være åpent og frivillig. Dette innebærer som regel at alle som driver med den aktuelle virksomheten kan bli medlemmer. Vanligvis er det husstander som er medlemmer av forbrukersamvirkelag. | ||