Coop NKL: Forskjell mellom sideversjoner

Lenke
(Korrektur)
(Lenke)
Linje 15: Linje 15:


==Norske forbrukere organiserer seg: Perioden ca. 1850 til 1906==
==Norske forbrukere organiserer seg: Perioden ca. 1850 til 1906==
De norske samvirkeorganisasjonene har felles bakgrunn i den såkalte Rochdale-modellen, som ble kjent i Norge i løpet av 1850-åra. Marcus Thrane var talsmann for samvirketiltak, og gjennom thranittenes arbeiderforeninger ble det stiftet samkjøpslag blant annet i [[Horten]] og [[Larvik]]. Disse foreningene var basert på at medlemmene kjøpte varer sammen, slik at de fikk dem billigere enn om de kjøpte dem hver for seg og deretter fordelte dem mellom seg. Etter at thranitterbevegelsen var slått ned i første halvdel av 1850-åra, synes imidlertid disse lokale samvirketiltakene å ha gått i oppløsning. En annen viktig linje i agitasjonen for Rochdale-modellen og den engelske samvirkebevegelsen utgikk fra arbeidersamfunnene og kretsen omkring [[Eilert Sundt]], som blant annet stiftet bekjentskap med tiltaket da han besøkte den første verdensutstillingen i London i 1851. Sundt var med å stifte [[Christiania Arbeidersamfund]] i 1864. Sammen med læreren og folkeopplysningsmannen [[Ole Vig]] fra [[Stjørdal]] i [[Nord-Trøndelag]] tok Sundt opp samvirketanken på bred basis. En av Sundts nære medarbeidere var [[Oskar Andersen Dietz]], som vinteren 1866 tok initiativet til å danne en samvirkeforening i Fredrikshald ([[Halden]]) i Smaalenene ([[Østfold]]). Fra Halden spredte tiltaket seg til andre steder i Østfold, som synes å ha vært et av fylkene der samvirkebevegelsen først fikk gjennomslag. Samme år – altså i 1866 – skjedde det også tilsvarende etableringer av lokale samvirkeforeninger i [[Stavanger]], [[Bergen]] og [[Drammen]]. Gjennom 1870-åra økte bevegelsen i styrke, og det ser ut til å ha vært omkring 290 foreninger på slutten av 1870-tallet. Særlig var tettheten stor på Østlandet. Deretter skjedde en kontraksjon. Mange foreninger ble lagt ned. Nedgangen kulminerte i løpet av 1880-tallet. Fra 1890-årene startet en ny oppgangsperiode, som også la grunnlaget for en nasjonal sammenslutning. I tråd med denne utviklingen har forfatterne av verket ''Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge'' (Pax Forlag 2006) inndelt forbrukersamvirkets tidlige historie i tre faser eller bølger:
De norske samvirkeorganisasjonene har felles bakgrunn i den såkalte Rochdale-modellen, som ble kjent i Norge i løpet av 1850-åra. Marcus Thrane var talsmann for samvirketiltak, og gjennom thranittenes arbeiderforeninger ble det stiftet samkjøpslag blant annet i [[Horten]] og [[Larvik]]. Disse foreningene var basert på at medlemmene kjøpte varer sammen, slik at de fikk dem billigere enn om de kjøpte dem hver for seg og deretter fordelte dem mellom seg. Etter at thranitterbevegelsen var slått ned i første halvdel av 1850-åra, synes imidlertid disse lokale samvirketiltakene å ha gått i oppløsning. En annen viktig linje i agitasjonen for Rochdale-modellen og den engelske samvirkebevegelsen utgikk fra arbeidersamfunnene og kretsen omkring [[Eilert Sundt]], som blant annet stiftet bekjentskap med tiltaket da han besøkte den første verdensutstillingen i London i 1851. Sundt var med å stifte [[Christiania Arbeidersamfund]] i 1864. Sammen med læreren og folkeopplysningsmannen [[Ole Vig]] fra [[Stjørdal]] i [[Nord-Trøndelag]] tok Sundt opp samvirketanken på bred basis. En av Sundts nære medarbeidere var [[Oskar Andersen Dietz]], som vinteren 1866 tok initiativet til å danne en samvirkeforening i [[Halden kommune|Fredrikshald]] i Smaalenene ([[Østfold]]). Fra Halden spredte tiltaket seg til andre steder i Østfold, som synes å ha vært et av fylkene der samvirkebevegelsen først fikk gjennomslag. Samme år – altså i 1866 – skjedde det også tilsvarende etableringer av lokale samvirkeforeninger i [[Stavanger]], [[Bergen]] og [[Drammen]]. Gjennom 1870-åra økte bevegelsen i styrke, og det ser ut til å ha vært omkring 290 foreninger på slutten av 1870-tallet. Særlig var tettheten stor på Østlandet. Deretter skjedde en kontraksjon. Mange foreninger ble lagt ned. Nedgangen kulminerte i løpet av 1880-tallet. Fra 1890-årene startet en ny oppgangsperiode, som også la grunnlaget for en nasjonal sammenslutning. I tråd med denne utviklingen har forfatterne av verket ''Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge'' (Pax Forlag 2006) inndelt forbrukersamvirkets tidlige historie i tre faser eller bølger:


*Første bølge omkring 1850 – en innlednings- eller forløperfase, der ideologien propaganderes og de første foreningsdannelsene skjer
*Første bølge omkring 1850 – en innlednings- eller forløperfase, der ideologien propaganderes og de første foreningsdannelsene skjer
Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer