Coop NKL: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Coop NKL]]''' BA, tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL), er en landsomfattende sammenslutning av [[samvirkelag]]. NKL ble stiftet [[27. juni]] [[1906]] av representanter for en rekke lokale kooperative foreninger. Slike foreninger hadde eksistert i Norge siden av slutten av 1860-årene. Forbrukerbevegelsen, som foreningene sprang ut av, oppsto i spenningen mellom to forskjellige formål: På den ene siden en ideell intensjon om å skape et bedre samfunn, basert på organisasjoner som var eid og styrt av produsentene eller de som dro nytte av produksjonen. På den annen side et pragmatisk formål om å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon. Disse to intensjonene går som to røde tråder gjennom [[Samvirke|samvirke]]ts historie. </onlyinclude>

==Stiftelsen av NKL==

Etter midten av 1890-åra synes forbrukersamvirket i større grad å ha stabilisert seg organisatorisk, noe som la grunnlaget for en nasjonalt overgripende foreningsdannelse. Tre forutsetninger var viktige i denne sammenheng. For det ene at industrialiseringen hadde skapt et større, billigere og mer spesialisert produktspekter. For det andre at den sterke urbaniseringstakten på slutten av 1800-tallet hadde lagt grunnlaget for betydelig flere og mer homogene forbrukere. Den nye typen forbrukere hadde dessuten gjennom flere tiår bygd seg kunnskap og fortrolighet med samvirketanken. Et tredje viktig utviklingstrekk var at hovedstaden Kristiania (Oslo) også var blitt en fungerende «hovedby», et sentrum for næringslivet i Norge, og et «hovedkvarter», det vil si et sentrum for organisasjoner og institusjoner, som historikeren [[Jan Eivind Myhre]] har betegnet det. En god sentral forankring var en betingelse for at forbrukersamvirket kunne utvikle en fellesforening. NKL ble stiftet den 27. juni 1906 med representasjon fra 28 ulike kooperative foreninger. Advokat [[Ole Dehli]] ble NKLs første formann. Dehli hadde vært en viktig pådriver i den forutgående prosessen.

==NKL etter annen verdenskrig==

Tiden etter annen verdenskrig har vært preget av at Kooperasjonen i stadig sterkere grad er blitt en akseptert og integrert del av handelsnæringen. I 1951 ble Handelsloven endret slik at samvirkelagene også fikk lov til å opprette filialer og selge varer til ikke-medlemmer. NKL var svært endringsorientert og rask til å tilpasse nye modeller for detaljhandelen i norsk sammenheng. Allerede i 1947 åpnet den første selvbetjeningsbutikken, et konsept som samvirkelagene kom til å pådrivere for i norsk sammenheng. I 1967 ble det såkalte S-merket lansert som et felles merke for alle grener av NKLs virksomhet. Året etter ble varehuskjeden Domus åpnet. Obs! Stormarked ble etablert i 1975.  

==Litteratur og kilder==

*Riksarkivet, Pa 1394 Coop NKL BA, Innledning til arkivkatalog, referert med tillatelse fra Vidar Øverland, Riksarkivets privatarkivseksjon

*Knutsen, Kristian T.: ''Fra krambod til stormarked. Forbrukerkooperasjonen i Østfold gjennom 120 år 1866-1986'', Østfold samvirkelag Sarpsborg 1987.

*[http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkiv.php?qc=d601575867945bcce8c9890c3bb22e60&arkivenhetid=52730 Pa 1394 Coop NKL BA, Riksarkivet].

*Roalkvam, Gunnar: ''Vårt eget eventyr. Forbrukersamvirket i Rogaland'', Lokalhistorisk stiftelse Stavanger 2000.  

[[Kategori:Coop NKL|  ]]

[[Kategori:Etableringer i 1906]]

{{F2}}