D'Hondts metode

D'Hondts metode er en en divisormetode, for å regne om stemmetall til mandatfordeling ved forholdstallsvalg, tilsvarende Sainte-Laguës metode.

Metoden har navn etter belgieren Victor d'Hondt (1841–1901) og går ut på at når det største partiet har fått tildelt ett mandat, deles stemmetallet på 2. Får partiet et nytt mandat, deles stemmetallet på 3, deretter på 4,5 og så videre. Tilsvarende foretas for alle partiene inntil mandatene er fordelt.

D'Hondts metode fører til en viss overrepresentasjon for det største partiet. Metoden har vært svært utbredt, særlig i de nordiske landene.

I Norge ble denne metoden vedtatt brukt i 1919 (første gang ved stortingsvalget 1921) til det i 1952 ble vedtatt at man skulle gå over til en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode, første gang benyttet ved stortingsvalget 1953. Den norske modifiserte varianten gjør det vanskeligere for små partier å få inn sitt første mandat i en valgkrets, men i mindre grad enn hva D'Hondts metode gjorde. Den nye ordningen gjorde at mandatfordelingen for hvert av partiene som kom nærmere fordelingen av stemmer.

Kilder