Dælin (Østre Toten gnr. 137/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av [[Peder Balke]]. Stabburet er flytta til [[Wilhelm Hallén]]s "folkemuseum" på [[Anekstad]].</onlyinclude> | Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av [[Peder Balke]]. Stabburet er flytta til [[Wilhelm Hallén]]s "folkemuseum" på [[Anekstad]].</onlyinclude> | ||
En av de mest kjente eiernene på Dælin, er trulig [[Johannes Karsrud (Karsrudkongen)|Johannes Karsrud]], den såkalte ''Karsrudkongen''. Han bodde på garden rundt 1890. | |||
Det har i hvert fall vært to husmannsplasser under Kraby-Dælin, ''Dælinøgarden'' og ''Dælinstuggua''. Småbruket ''Linnerud'' (ved [[Raufosslinna]]) ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen ''Dælinstuggua''. | Det har i hvert fall vært to husmannsplasser under Kraby-Dælin, ''Dælinøgarden'' og ''Dælinstuggua''. Småbruket ''Linnerud'' (ved [[Raufosslinna]]) ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen ''Dælinstuggua''. | ||
Sideversjonen fra 16. jan. 2009 kl. 12:40
Dælin (Kraby-Dælin) er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 137). Garden har om lag 220 mål dyrka jord og snaut 200 mål skau. Eiendommen ligger inntil Askjumgutua.
Navnet Kraby-Dælin viser at garden har ligget under storgarden Kraby i Hoffgrenda. Forleddet skiller eiendommen fra Båkinn-Dælin, som ligger ca. 2 kilometer lenger øst.
Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av Peder Balke. Stabburet er flytta til Wilhelm Halléns "folkemuseum" på Anekstad.
En av de mest kjente eiernene på Dælin, er trulig Johannes Karsrud, den såkalte Karsrudkongen. Han bodde på garden rundt 1890.
Det har i hvert fall vært to husmannsplasser under Kraby-Dælin, Dælinøgarden og Dælinstuggua. Småbruket Linnerud (ved Raufosslinna) ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen Dælinstuggua.
På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua.