Dælin (Østre Toten gnr. 137/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Dalin 1934.jpg|Selskap på trammen på Dælin ca. 1934-1935. Familien Haarstad har besøk av naboer fra Bakkeli og [[Kallrustad|Øver-Kallrustad]] | <onlyinclude>{{thumb høyre|Dalin 1934.jpg|Selskap på trammen på Dælin ca. 1934-1935. Familien Haarstad har besøk av naboer fra Bakkeli og [[Kallrustad|Øver-Kallrustad]]. Ukjent fotograf.}}'''Dælin (Kraby-Dælin)''' er en matrikkelgard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 137). Garden har om lag 220 mål dyrka jord og snaut 200 mål skau. Eiendommen ligger inntil [[Askjumgutua]]. | ||
Navnet ''Kraby-Dælin'' viser at garden har ligget under storgarden [[Kraby]] i ''Hoffgrenda''. Forleddet skiller eiendommen fra [[Dælin (Båkinn-Dælin)|Båkinn-Dælin]], som ligger ca. 2 kilometer lenger øst. | Navnet ''Kraby-Dælin'' viser at garden har ligget under storgarden [[Kraby]] i ''Hoffgrenda''. Forleddet skiller eiendommen fra [[Dælin (Båkinn-Dælin)|Båkinn-Dælin]], som ligger ca. 2 kilometer lenger øst. | ||
Sideversjonen fra 20. apr. 2009 kl. 13:08
Mal:Thumb høyreDælin (Kraby-Dælin) er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 137). Garden har om lag 220 mål dyrka jord og snaut 200 mål skau. Eiendommen ligger inntil Askjumgutua.
Navnet Kraby-Dælin viser at garden har ligget under storgarden Kraby i Hoffgrenda. Forleddet skiller eiendommen fra Båkinn-Dælin, som ligger ca. 2 kilometer lenger øst.
Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av Peder Balke. Stabburet er flytta til Wilhelm Halléns "folkemuseum" på Anekstad.
En av de mest kjente eiernene på Dælin, er trulig Johannes Karsrud, den såkalte Karsrudkongen. Han bodde på garden rundt 1890.
Det har i hvert fall vært to husmannsplasser under Kraby-Dælin, Dælinøgarden og Dælinstuggua. Småbruket Linnerud (ved Raufosslinna) ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen Dælinstuggua.
På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua.