Dælin (Østre Toten gnr. 137/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
En av de mest kjente eiernene på Dælin, er trulig [[Johannes Karsrud (Karsrudkongen)|Johannes Karsrud]], den såkalte ''Karsrudkongen''. Han bodde på garden rundt 1890.
En av de mest kjente eiernene på Dælin, er trulig [[Johannes Karsrud (Karsrudkongen)|Johannes Karsrud]], den såkalte ''Karsrudkongen''. Han bodde på garden rundt 1890.


Det har i hvert fall vært to husmannsplasser under Kraby-Dælin, ''Dælinøgarden'' og ''Dælinstuggua''. Småbruket ''Linnerud'' (ved [[Raufosslinna]]) ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen ''Dælinstuggua''.  
Det har i hvert fall vært to husmannsplasser under Kraby-Dælin, ''Dælinøgarden'' og ''Dælinstuggua''. Småbruket [[Linnerud (Nordlia)|Linnerud]] ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen ''Dælinstuggua''.  


På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua.
På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua.

Sideversjonen fra 20. apr. 2009 kl. 13:09

Mal:Thumb høyreDælin (Kraby-Dælin) er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 137). Garden har om lag 220 mål dyrka jord og snaut 200 mål skau. Eiendommen ligger inntil Askjumgutua.

Navnet Kraby-Dælin viser at garden har ligget under storgarden Kraby i Hoffgrenda. Forleddet skiller eiendommen fra Båkinn-Dælin, som ligger ca. 2 kilometer lenger øst.

Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av Peder Balke. Stabburet er flytta til Wilhelm Halléns "folkemuseum" på Anekstad.

En av de mest kjente eiernene på Dælin, er trulig Johannes Karsrud, den såkalte Karsrudkongen. Han bodde på garden rundt 1890.

Det har i hvert fall vært to husmannsplasser under Kraby-Dælin, Dælinøgarden og Dælinstuggua. Småbruket Linnerud ble fradelt i 1890. Dette kan være et nytt navn på husmannsplassen Dælinstuggua.

På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua.


Eksterne lenker

Norske Gaardnavne