Dødsstraff: Forskjell mellom sideversjoner

Tillegg og litteratur
(Tillegg)
(Tillegg og litteratur)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen faksimile 1876.jpg|Faksimile fra ''Hamar Stiftstidende'' 29. februar 1876; utsnitt av omtale av henrettelsen av [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som fant sted fire dager før. Dette var den siste henrettelsen i fredstid i Norge.}}
{{thumb|Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen faksimile 1876.jpg|Faksimile fra ''Hamar Stiftstidende'' 29. februar 1876; utsnitt av omtale av henrettelsen av [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som fant sted fire dager før. Dette var den siste henrettelsen i fredstid i Norge.}}
'''[[Dødsstraff]]''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]].  
'''[[Dødsstraff]]''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødsstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]].  


Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].  
Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].  
Linje 20: Linje 20:
I stedsangivelsen er dagens fylke og kommune angitt (per 2018), så langt dette er kjent.
I stedsangivelsen er dagens fylke og kommune angitt (per 2018), så langt dette er kjent.


I angivelsen av forbrytelse er for enkelthets skyld den eldre betegnelsen 'mord' brukt; tidligere skilte man mellom 'mord' og 'drap', som i dagens rettsordning tilsvarrer henholdsvis overlagt og forsettlig drap. Barnemord er ført som egen kategori der det dreier seg om mødre som drepte spedbarn eller svært unge barn.  
I angivelsen av forbrytelse er for enkelthets skyld den eldre betegnelsen 'mord' brukt; tidligere skilte man mellom 'mord' og 'drap', som i dagens rettsordning tilsvarer henholdsvis overlagt og forsettlig drap. Barnemord er ført som egen kategori der det dreier seg om mødre som drepte spedbarn eller svært unge barn.  


Metoden som ble brukt var i allmennhet [[halshogging]]. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen.  
Metoden som ble brukt var i allmennhet [[halshogging]]. Der det ikke er anført noe annet skjedde dette med øks. I de tilfellene hvor vi vet at det ble brukt sverd er dette notert som 'halshogging, sverd'. Der den dømte ble utsatt for skjerpa dødsstraff, altså pinsler forut for henrettelsen, står det 'halshogging, skjerpa'. Andre omstendigheter, som hvorvidt personen ble gravlagt i vigsla jord eller ikke, er ikke tatt med i tabellen.  
Linje 31: Linje 31:
!Forbrytelse
!Forbrytelse
!Skarpretter  
!Skarpretter  
|-
|Johanne Olsdatter
|1737-02-05
|Buskerud, [[Røyken kommune|Røyken]], [[Bergtre]] (Vang)
|Halshogging, sverd
|Barnemord
|August Anton Lædel
|-
|-
|[[Tor Olsen]]
|[[Tor Olsen]]
Linje 1 188: Linje 1 195:


* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.
* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.
* Kilhavn, Håvard: ''Farvel til Farvelbakken?'' Årbok for Hurum. 2021.
* Sødal, Terje: ''Til skræk og exempel''. Utg. Portal. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090806021}}.
* Sødal, Terje: ''Til skræk og exempel''. Utg. Portal. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090806021}}.
* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap: de henrettede i Norge 1815-1876.'' Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}.
* Sørnes, Torgrim: ''Ondskap: de henrettede i Norge 1815-1876.'' Utg. Schibsted. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062507078}}.
Linje 1 196: Linje 1 204:
* Sørnes, Torgrim: ''Et villniss av redsler: de henrettede i Norge 1752-1758''. Utg. Commentum. Sandnes. 2022.
* Sørnes, Torgrim: ''Et villniss av redsler: de henrettede i Norge 1752-1758''. Utg. Commentum. Sandnes. 2022.
* Sørnes, Torgrim: ''Død og pine: de henrettede i Norge 1748-1752''. Utg. Commentum. Sandnes. 2023.
* Sørnes, Torgrim: ''Død og pine: de henrettede i Norge 1748-1752''. Utg. Commentum. Sandnes. 2023.
* Throndsen, Ludvig: ''For Jesu skyld - unn meg dog livet.'' Røyken Historielag Årbok. 2004.
* [http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html De henrettede 1772–1876] på Torgrim Sørnes' hjemmeside. Lest 2018-03-15.
* [http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html De henrettede 1772–1876] på Torgrim Sørnes' hjemmeside. Lest 2018-03-15.
* [https://www.nrk.no/norge/xl/drapsmannen-som-kom-inn-fra-kulden-1.14491790 Drapsmannen som kom inn frå kulden], NRK, 19. april 2019
* [https://www.nrk.no/norge/xl/drapsmannen-som-kom-inn-fra-kulden-1.14491790 Drapsmannen som kom inn frå kulden], NRK, 19. april 2019