Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
DS «Strømmen»: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Fotoeiere
(Korr) |
(Fotoeiere) |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|DS Strømmen 1925.jpg|Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925}} | <onlyinclude>{{thumb|DS Strømmen 1925.jpg|Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925.|Akershusbasen.}} | ||
'''[[DS «Strømmen»|Dampskipet «Strømmen»]]''' ble bygd ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[1865]] og satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] 19. september det samme året. Det var [[Hovedbanen|Norsk Hovedjernbane]] (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med [[Lillestrøm stasjon|togtrafikken i Lillestrøm]] og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til [[Christiania Spigerverk]] der den endte sine dager som spiker.</onlyinclude> | '''[[DS «Strømmen»|Dampskipet «Strømmen»]]''' ble bygd ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[1865]] og satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] 19. september det samme året. Det var [[Hovedbanen|Norsk Hovedjernbane]] (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med [[Lillestrøm stasjon|togtrafikken i Lillestrøm]] og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til [[Christiania Spigerverk]] der den endte sine dager som spiker.</onlyinclude> | ||
==Båttransport på innsjøene== | ==Båttransport på innsjøene== | ||
[[Bilde:DS Strømmens rute.jpg|thumb|250px|Dampskipet «Strømmen»s rute mellom Lillestrøm og Sandstangen.]] | [[Bilde:DS Strømmens rute.jpg|thumb|250px|Dampskipet «Strømmen»s rute mellom Lillestrøm og Sandstangen.|Tysdal 2006.]] | ||
Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i en tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren i 1865. Før «Strømmen» ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS «Kong Haakon»]], begynte å slepe tømmer i 1849. | Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i en tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren i 1865. Før «Strømmen» ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS «Kong Haakon»]], begynte å slepe tømmer i 1849. | ||
På begge sider av Øyeren var det på dette tidspunktet smale veier og stier med mange bratte bakker der det var vanskelig å frakte tunge varer, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. Folkeflyttingen både innenlands og til USA var kommet i gang på bygdene, og et dampskip | På begge sider av Øyeren var det på dette tidspunktet smale veier og stier med mange bratte bakker der det var vanskelig å frakte tunge varer, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. Folkeflyttingen både innenlands og til USA var kommet i gang på bygdene, og et dampskip lettet denne folkeflyttingen betydelig. Oppblomstring av industri og overgang til salgsjordbruk omkring innsjøen skapte også et transportbehov. Dette økte passasjer- og varetransporten til og fra Lillestrøm stasjon. | ||
==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ||
På denne bakgrunnen besluttet Hovedbanen å anskaffe et dampskip til å trafikkere Øyeren på langs. Dampbåtsaken ble fremmet i Kgl. Res. av 14. januar 1865. Stortinget besluttet at Hovedjernbanen skulle anskaffe et dampskip av jern med 25 hestekrefters motor og propell. | På denne bakgrunnen besluttet Hovedbanen å anskaffe et dampskip til å trafikkere Øyeren på langs. Dampbåtsaken ble fremmet i Kgl. Res. av 14. januar 1865. Stortinget besluttet at Hovedjernbanen skulle anskaffe et dampskip av jern med 25 hestekrefters motor og propell. | ||
{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten «Strømmen» ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]].}} | {{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten «Strømmen» ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]].|Akershusbasen.}} | ||
Det ble bygd dampskipsbrygger på begge sider av innsjøen. Reisende som kom til Lillestrøm, kunne ta toget videre til hovedstaden eller andre steder der de blant annet kunne skaffe seg arbeid. Noen fant seg jobber i Lillestrøm. Båt- og togturen var også første del av veien til Amerika. | Det ble bygd dampskipsbrygger på begge sider av innsjøen. Reisende som kom til Lillestrøm, kunne ta toget videre til hovedstaden eller andre steder der de blant annet kunne skaffe seg arbeid. Noen fant seg jobber i Lillestrøm. Båt- og togturen var også første del av veien til Amerika. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Søndagsutflukter== | ==Søndagsutflukter== | ||
{{thumb|Kaptein Harald Pavels.jpg|Tegning av Harald Pavels som var kaptein på «Strømmen» i 25 år, fra 1890 til 1915.}} | {{thumb|Kaptein Harald Pavels.jpg|Tegning av Harald Pavels som var kaptein på «Strømmen» i 25 år, fra 1890 til 1915.|Norsk jernbanemuseum.}} | ||
Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med «Strømmen». Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter. | Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med «Strømmen». Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter. | ||
En slik søndagstur kan man lese om | En slik søndagstur kan man lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Med_D/S_Str%C3%B8mmen_p%C3%A5_%C3%98yeren i Kjeldearkivet]. | ||
==Økonomisk overskudd== | ==Økonomisk overskudd== | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
==«Strømmen» som krigsskip på Øyeren i 1905== | ==«Strømmen» som krigsskip på Øyeren i 1905== | ||
{{thumb|DS Strømmen 1928.jpg|Et av de siste bildene av «Strømmen» like før den ble til spiker. Bilde fra 1928, dvs. etter at den ble tatt ut av rutetrafikk på Øyeren.}} | {{thumb|DS Strømmen 1928.jpg|Et av de siste bildene av «Strømmen» like før den ble til spiker. Bilde fra 1928, dvs. etter at den ble tatt ut av rutetrafikk på Øyeren.|Akershusbasen.}} | ||
I forbindelse med bygging av festningene langs svenskegrensa i åra før unionsoppløsningen i 1905, foreslo forsvarsledelsen at det skulle opprettes et sjøforsvar på Øyeren. 10 dampdrevne båter skulle utrustes med kanoner, og båtene skulle ha et mannskap på 855 mann. På «Strømmen» skulle det monteres en Armstrong 76 mm hurtigskytende kanon forut, to tilsvarende kanoner på kommandobroen og en 45 mm akterut. | I forbindelse med bygging av festningene langs svenskegrensa i åra før unionsoppløsningen i 1905, foreslo forsvarsledelsen at det skulle opprettes et sjøforsvar på Øyeren. 10 dampdrevne båter skulle utrustes med kanoner, og båtene skulle ha et mannskap på 855 mann. På «Strømmen» skulle det monteres en Armstrong 76 mm hurtigskytende kanon forut, to tilsvarende kanoner på kommandobroen og en 45 mm akterut. | ||