Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Redigering
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|DS Strømmen 1925.jpg|Dampskipet Strømmen på Øyeren i 1925}} '''DS Strømmen''' ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og s...) |
(Redigering) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Båttransport på innsjøene== | ==Båttransport på innsjøene== | ||
Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i ei tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren. Før ''Strømmen'' ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første,[[DS Kong Haakon]], begynte å slepe tømmer i 1849. | Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i ei tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren. Før ''Strømmen'' ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS Kong Haakon]], begynte å slepe tømmer i 1849. | ||
Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. ''Strømmen'' var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, slepte ''Strømmen'' en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var i full gang på bygdene på dette tidspunktet, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov. | Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. ''Strømmen'' var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, slepte ''Strømmen'' en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var i full gang på bygdene på dette tidspunktet, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov. | ||
{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten Strømmen ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]].}} | |||
==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ||
På denne bakgrunnen besluttet [[Hovedbanen]] å anskaffe et dampskip til å trafikkere Øyeren på langs. Dampbåtsaken ble fremmet i Kgl. Res. av 14. januar 1865. Stortinget besluttet at Hovedjernbanen skulle anskaffe et dampskip av jern med 25 hestekrefters motor og propell. | På denne bakgrunnen besluttet [[Hovedbanen]] å anskaffe et dampskip til å trafikkere Øyeren på langs. Dampbåtsaken ble fremmet i Kgl. Res. av 14. januar 1865. Stortinget besluttet at Hovedjernbanen skulle anskaffe et dampskip av jern med 25 hestekrefters motor og propell. | ||
Det ble bygd dampskipsbrygger på begge sider av innsjøen. Reisende som kom til Lillestrøm, kunne ta toget videre til hovedstaden eller andre steder der de blant annet kunne skaffe seg arbeid. Noen fant seg jobber i Lillestrøm. Båt- og togturen var også første del av veien til Amerika. | Det ble bygd dampskipsbrygger på begge sider av innsjøen. Reisende som kom til Lillestrøm, kunne ta toget videre til hovedstaden eller andre steder der de blant annet kunne skaffe seg arbeid. Noen fant seg jobber i Lillestrøm. Båt- og togturen var også første del av veien til Amerika. | ||
==Byggenummer 19 fra Akers mekaniske verksted== | ==Byggenummer 19 fra Akers mekaniske verksted== | ||
| Linje 19: | Linje 17: | ||
Når vannstanden i Nitelva var så lav at ''Strømmen'' ikke kom inn til dampskipsbrygga, ble passasjerer og gods staket på prammer ut til båten. Ble det enda lavere, var alternativet Havnekaia i Fetsund. | Når vannstanden i Nitelva var så lav at ''Strømmen'' ikke kom inn til dampskipsbrygga, ble passasjerer og gods staket på prammer ut til båten. Ble det enda lavere, var alternativet Havnekaia i Fetsund. | ||
{{thumb|Kaptein Harald Pavels.jpg|Karikaturtegning av Harald Pavels som var kaptein på Strømmen i 25 år, fra 1990 til 1915.}} | |||
==Søndagsutflukter== | ==Søndagsutflukter== | ||
Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter. | Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter. | ||
En slik søndagstur kan man lese om: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Med_D/S_Str%C3%B8mmen_p%C3%A5_%C3%98yeren her] | En slik søndagstur kan man lese om: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Med_D/S_Str%C3%B8mmen_p%C3%A5_%C3%98yeren her] | ||
==Økonomisk overskudd== | ==Økonomisk overskudd== | ||
Det første driftsåret fraktet ''Strømmen'' 18671 passasjerer. Passasjertallet og godsmengden økte og dermed også det økonomiske overskuddet. For bygdene ble transportbehovet bortimot dekket, og skipsanløpet var en vitamininnsprøyting for disse bygdene, særlig der dampbåten hadde faste anløpssteder. | Det første driftsåret fraktet ''Strømmen'' 18671 passasjerer. Passasjertallet og godsmengden økte og dermed også det økonomiske overskuddet. For bygdene ble transportbehovet bortimot dekket, og skipsanløpet var en vitamininnsprøyting for disse bygdene, særlig der dampbåten hadde faste anløpssteder. | ||
{{thumb|DS Strømmen 1928.jpg|Et av de siste bildene av Strømmen like før den ble til spiker. Bilde fra 1928, dvs. etter at den ble tatt ut av rutetrafikk på Øyeren.}} | |||
Fra 1865 var båten et ypperlig bindeledd mellom bygdene i Smålenene som grenset til Øyeren og jernbaneknutepunktet Lillestrøm. Ofte var godsmengden så stor at en måtte slepe lektere for å få med alt. Daglig kunne den ha med opptil 6000 liter melk som skulle videre med tog til Kristiania. Melkespanna ble vinsjet inn på brygga i Lillestrøm og derfra inn i isbingen ved stasjonen mens en ventet på togavgang. | Fra 1865 var båten et ypperlig bindeledd mellom bygdene i Smålenene som grenset til Øyeren og jernbaneknutepunktet Lillestrøm. Ofte var godsmengden så stor at en måtte slepe lektere for å få med alt. Daglig kunne den ha med opptil 6000 liter melk som skulle videre med tog til Kristiania. Melkespanna ble vinsjet inn på brygga i Lillestrøm og derfra inn i isbingen ved stasjonen mens en ventet på togavgang. | ||
==Endring fra 1889== | ==Endring fra 1889== | ||
Etter at jernbanelinja gjennom Indre Østfold sto ferdig i 1882, ble passasjer- og godstrafikken på Øyeren redusert. Følgen ble at ''Strømmen'' ble lagt i bøyen i 1888, og i 1889 ble den solgt til firmaet Hartvig Bache-Wiig A/S for 3600 kroner. Selskapet fikk kontrakt med Hovedjernbanen om gjennomgangstrafikk, den såkalte rundreisebilletten. | Etter at jernbanelinja gjennom Indre Østfold sto ferdig i 1882, ble passasjer- og godstrafikken på Øyeren redusert. Følgen ble at ''Strømmen'' ble lagt i bøyen i 1888, og i 1889 ble den solgt til firmaet Hartvig Bache-Wiig A/S for 3600 kroner. Selskapet fikk kontrakt med Hovedjernbanen om gjennomgangstrafikk, den såkalte rundreisebilletten. | ||
Båten ble forlengd med 10 fot og innredet for flere passasjerer siden godstrafikken heretter betydde lite. Større og sterkere dampmotor økt farten, og reisetida ble dermed kortere. I ombyggingsperioden ble et mindre dampskip,[[DS Duen]], satt inn rutetrafikken. | Båten ble forlengd med 10 fot og innredet for flere passasjerer siden godstrafikken heretter betydde lite. Større og sterkere dampmotor økt farten, og reisetida ble dermed kortere. I ombyggingsperioden ble et mindre dampskip, [[DS Duen]], satt inn rutetrafikken. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||