Veiledere, Administratorer
172 720
redigeringer
justerer bildeplassering og -størrelse
(Tillegg) |
(justerer bildeplassering og -størrelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|DS Strømmen 1925.jpg|Dampskipet Strømmen på Øyeren i 1925}} '''[[DS | <onlyinclude>{{thumb|DS Strømmen 1925.jpg|Dampskipet Strømmen på Øyeren i 1925}} | ||
'''[[DS «Strømmen»|Dampskipet «Strømmen»]]''' ble bygd ved [[Akers mekaniske verksted]] i [[1865]] og satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] 19. september det samme året. Det var [[Hovedbanen]] som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post på Øyeren. ''Strømmen'' hadde på det meste ni anløpssteder mellom [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med [[Lillestrøm stasjon|togtrafikken i Lillestrøm]] og kunne frakte 180 passasjerer. I 1889 ble ''Strømmen'' solgt til et privat eierselskap fordi den nye jernbanen i Indre Østfold overtok en stor del av godstrafikken. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den i 1928 solgt til [[Christiania Spigerverk]] der den endte sine dager som spiker.</onlyinclude> | |||
==Båttransport på innsjøene== | ==Båttransport på innsjøene== | ||
[[Bilde:DS Strømmens rute.jpg|thumb|250px|Dampskipet Strømmens rute mellom Lillestrøm og Sandstangen.]] | |||
Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i ei tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren. Før ''Strømmen'' ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS Kong Haakon]], begynte å slepe tømmer i 1849. | Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i ei tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren. Før ''Strømmen'' ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS Kong Haakon]], begynte å slepe tømmer i 1849. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
Når vannstanden i Nitelva var så lav at ''Strømmen'' ikke kom inn til dampskipsbrygga, ble passasjerer og gods staket på prammer ut til båten. Ble det enda lavere, var alternativet Havnekaia i Fetsund. | Når vannstanden i Nitelva var så lav at ''Strømmen'' ikke kom inn til dampskipsbrygga, ble passasjerer og gods staket på prammer ut til båten. Ble det enda lavere, var alternativet Havnekaia i Fetsund. | ||
==Søndagsutflukter== | |||
{{thumb|Kaptein Harald Pavels.jpg|Karikaturtegning av Harald Pavels som var kaptein på Strømmen i 25 år, fra 1890 til 1915.}} | {{thumb|Kaptein Harald Pavels.jpg|Karikaturtegning av Harald Pavels som var kaptein på Strømmen i 25 år, fra 1890 til 1915.}} | ||
Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter. | Hovedbanen arrangerte også søndagsutflukter med ''Strømmen''. Folk kom med tog fra Kristiania og gikk om bord i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Så gikk turen til Sandstangen ved sørenden av Øyeren og tilbake til Lillestrøm, og om kvelden var turistene igjen i Kristiania. Dette var den første organiserte turisttrafikken på [[Romerike]], og en slik rundreisebillett var en god inntekt for hovedbanen. Om bord var det middagsservering og øl- og vinrettigheter. | ||
En slik søndagstur kan man lese om: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Med_D/S_Str%C3%B8mmen_p%C3%A5_%C3%98yeren her] | En slik søndagstur kan man lese om: [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Med_D/S_Str%C3%B8mmen_p%C3%A5_%C3%98yeren her] | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Det første driftsåret fraktet ''Strømmen'' 18671 passasjerer. Passasjertallet og godsmengden økte og dermed også det økonomiske overskuddet. For bygdene ble transportbehovet bortimot dekket, og skipsanløpet var en vitamininnsprøyting for disse bygdene, særlig der dampbåten hadde faste anløpssteder. | Det første driftsåret fraktet ''Strømmen'' 18671 passasjerer. Passasjertallet og godsmengden økte og dermed også det økonomiske overskuddet. For bygdene ble transportbehovet bortimot dekket, og skipsanløpet var en vitamininnsprøyting for disse bygdene, særlig der dampbåten hadde faste anløpssteder. | ||
Fra 1865 var båten et ypperlig bindeledd mellom bygdene i Smålenene som grenset til Øyeren og jernbaneknutepunktet Lillestrøm. Ofte var godsmengden så stor at en måtte slepe lektere for å få med alt. Daglig kunne den ha med opptil 6000 liter melk som skulle videre med tog til Kristiania. Melkespanna ble vinsjet inn på brygga i Lillestrøm og derfra inn i isbingen ved stasjonen mens en ventet på togavgang. | Fra 1865 var båten et ypperlig bindeledd mellom bygdene i Smålenene som grenset til Øyeren og jernbaneknutepunktet Lillestrøm. Ofte var godsmengden så stor at en måtte slepe lektere for å få med alt. Daglig kunne den ha med opptil 6000 liter melk som skulle videre med tog til Kristiania. Melkespanna ble vinsjet inn på brygga i Lillestrøm og derfra inn i isbingen ved stasjonen mens en ventet på togavgang. | ||
==Endring fra 1889== | ==Endring fra 1889== | ||
Etter at jernbanelinja gjennom Indre Østfold sto ferdig i 1882, ble passasjer- og godstrafikken på Øyeren redusert. Følgen ble at ''Strømmen'' ble lagt i bøyen i 1888, og i 1889 ble den solgt til firmaet Hartvig Bache-Wiig A/S for 3600 kroner. Selskapet fikk kontrakt med Hovedjernbanen om gjennomgangstrafikk, den såkalte rundreisebilletten. | Etter at jernbanelinja gjennom Indre Østfold sto ferdig i 1882, ble passasjer- og godstrafikken på Øyeren redusert. Følgen ble at ''Strømmen'' ble lagt i bøyen i 1888, og i 1889 ble den solgt til firmaet Hartvig Bache-Wiig A/S for 3600 kroner. Selskapet fikk kontrakt med Hovedjernbanen om gjennomgangstrafikk, den såkalte rundreisebilletten. | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
==''Strømmen'' som krigsskip på Øyeren i 1905== | ==''Strømmen'' som krigsskip på Øyeren i 1905== | ||
{{thumb|DS Strømmen 1928.jpg|Et av de siste bildene av Strømmen like før den ble til spiker. Bilde fra 1928, dvs. etter at den ble tatt ut av rutetrafikk på Øyeren.}} | |||
I forbindelse med bygging av festningene langs svenskegrensa i åra før unionsoppløsningen i 1905, foreslo forsvarsledelsen at det skulle opprettes et sjøforsvar på Øyeren. 10 dampdrevne båter skulle utrustes med kanoner, og båtene skulle ha et mannskap på 855 mann. På ''Strømmen'' skulle det monteres en Armstrong 76 mm hurtigskytende kanon forut, to tilsvarende kanoner på kommandobroen og en 45 mm akterut. | I forbindelse med bygging av festningene langs svenskegrensa i åra før unionsoppløsningen i 1905, foreslo forsvarsledelsen at det skulle opprettes et sjøforsvar på Øyeren. 10 dampdrevne båter skulle utrustes med kanoner, og båtene skulle ha et mannskap på 855 mann. På ''Strømmen'' skulle det monteres en Armstrong 76 mm hurtigskytende kanon forut, to tilsvarende kanoner på kommandobroen og en 45 mm akterut. | ||