Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
→Båttransport på innsjøene: Korr
(Korr) |
(→Båttransport på innsjøene: Korr) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i en tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren i 1865. Før «Strømmen» ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS «Kong Haakon»]], begynte å slepe tømmer i 1849. | Dampskipsruta på Øyeren ble oppretta i en tid da regelmessig båtrutetrafikk ble etablert på flere av de store innsjøene. Først ute var [[Tyrifjorden]] og [[Randsfjorden]] i 1837, [[Mjøsa]] i 1840 og så kom Øyeren i 1865. Før «Strømmen» ble satt i drift, var det tre tømmerslepebåter på innsjøen. Den første, [[DS «Kong Haakon»]], begynte å slepe tømmer i 1849. | ||
På begge sider av Øyeren var det på dette tidspunktet smale veier og stier med mange bratte bakker der det var vanskelig å frakte tunge varer, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. Folkeflyttingen både innenlands og til USA var kommet i gang på bygdene, og et dampskip | På begge sider av Øyeren var det på dette tidspunktet smale veier og stier med mange bratte bakker der det var vanskelig å frakte tunge varer, og båttransport var enklere og mer effektiv for tyngre gods. Folkeflyttingen både innenlands og til USA var kommet i gang på bygdene, og et dampskip lettet denne folkeflyttingen betydelig. Oppblomstring av industri og overgang til salgsjordbruk omkring innsjøen skapte også et transportbehov. Dette økte passasjer- og varetransporten til og fra Lillestrøm stasjon. | ||
==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ==Norsk Hovedjernbane kjøpte dampskipet== | ||