Dagmar Blix: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(renser litt) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Dagmar Ingerda Marie Blix | '''[[Dagmar Blix|Dagmar Ingerda Marie Blix]]''' (født Wulff 28. september 1900 i [[Hol i Lofoten]], død 3. april 1984 i [[Storfjord kommune|Storfjord]]) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge. | ||
== Slekt og familie == | == Slekt og familie == | ||
Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i [[Buksnes kommune|Buksnes]])<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012162992 Ingeborg Marie Kristensdtr]. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra [[Digitalarkivet]].</ref> og Fredrik Wulff (født i 1859).<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000006800581 Fredrik Wulf] i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, [[Digitalarkivet]].</ref> Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes). | Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i [[Buksnes kommune|Buksnes]])<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012162992 Ingeborg Marie Kristensdtr]. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra [[Digitalarkivet]].</ref> og Fredrik Wulff (født i 1859).<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000006800581 Fredrik Wulf] i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, [[Digitalarkivet]].</ref> Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes). | ||
== | == Virke == | ||
Blix tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten. | Blix tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten. | ||
Videre var hun aktiv bidragsyter i [[Norsk Målførearkiv]] ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.<ref>[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/dagmar-blix/85/1603/ Dagmar Blix] på Allkunne, lest 14. | Videre var hun aktiv bidragsyter i [[Norsk Målførearkiv]] ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.<ref>[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/dagmar-blix/85/1603/ Dagmar Blix] på Allkunne, lest 14. juni 2021.</ref><ref>{{WP-artikkel|https://nn.wikipedia.org/wiki/Dagmar_Blix|Dagmar Blix|nn}} lest 14. juni 2021.</ref> | ||
Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/5f17180b-a7e0-4869-8343-449a56a15f3b Dagmar Blix], Gravminner, Slekt og data. Lest 14. | Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/5f17180b-a7e0-4869-8343-449a56a15f3b Dagmar Blix], Gravminner, Slekt og data. Lest 14. juni 2021.</ref> | ||
== Folkeminnesamler == | |||
Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene Draugen skreik (1965) og Gamle Lofoten (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]]. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet | Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene ''Draugen skreik'' (1965) og ''Gamle Lofoten'' (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]]. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet «Reinsemd i gamledager» beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende og stadig aktuelle problemstillinger: | ||
{{sitat|Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell.<ref>[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ NFS] Blix 1, s. 128.</ref>}} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
<references /> | <references /> | ||
{{DEFAULTSORT:Blix, Dagmar}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
{{bm}} | |||
{{KL}} | |||
Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 19:43
Dagmar Ingerda Marie Blix (født Wulff 28. september 1900 i Hol i Lofoten, død 3. april 1984 i Storfjord) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge.
Slekt og familie
Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i Buksnes)[1] og Fredrik Wulff (født i 1859).[2] Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes).
Virke
Blix tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten.
Videre var hun aktiv bidragsyter i Norsk Målførearkiv ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra Vestvågøy kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.[3][4]
Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.[5]
Folkeminnesamler
Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene Draugen skreik (1965) og Gamle Lofoten (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet Norsk Folkeminnesamling. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet «Reinsemd i gamledager» beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende og stadig aktuelle problemstillinger:
| Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell.[6] | ||
Kilder
- ↑ Ingeborg Marie Kristensdtr. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra Digitalarkivet.
- ↑ Fredrik Wulf i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, Digitalarkivet.
- ↑ Dagmar Blix på Allkunne, lest 14. juni 2021.
- ↑ Mal:WP-artikkel lest 14. juni 2021.
- ↑ Dagmar Blix, Gravminner, Slekt og data. Lest 14. juni 2021.
- ↑ NFS Blix 1, s. 128.