Dagmar Blix: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(renser litt)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 23: Linje 23:
{{bm}}
{{bm}}
{{KL}}
{{KL}}
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1984]]

Sideversjonen fra 15. jun. 2021 kl. 05:40

Dagmar Ingerda Marie Blix (født Wulff 28. september 1900 i Hol i Lofoten, død 3. april 1984 i Storfjord) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge.

Slekt og familie

Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i Buksnes)[1] og Fredrik Wulff (født i 1859).[2] Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes).

Virke

Blix tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten.

Videre var hun aktiv bidragsyter i Norsk Målførearkiv ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra Vestvågøy kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.[3][4]

Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.[5]

Folkeminnesamler

Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene Draugen skreik (1965) og Gamle Lofoten (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet Norsk Folkeminnesamling. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet «Reinsemd i gamledager» beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende og stadig aktuelle problemstillinger:

Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell.[6]

Kilder

  1. Ingeborg Marie Kristensdtr. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra Digitalarkivet.
  2. Fredrik Wulf i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, Digitalarkivet.
  3. Dagmar Blix på Allkunne, lest 14. juni 2021.
  4. Mal:WP-artikkel lest 14. juni 2021.
  5. Dagmar Blix, Gravminner, Slekt og data. Lest 14. juni 2021.
  6. NFS Blix 1, s. 128.