951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Dalborgen-vaaningshuset.jpg|Dalborgen. Det gamle våningshuset rives.|fotograf=Solveig Grønnerud|dato=ca 1980}}[[Dalborgen (Gjøvik)|Dalborgen]] er en gård i [[Gjøvik kommune]], og består av gårdsnummer 51 bruksnummer 1 og gårdsnummer 52 bruksnummer 1. Ligger langs [[Dalborgsvegen (Gjøvik)|Dalborgsvegen]]. | <onlyinclude>{{thumb|Dalborgen-vaaningshuset.jpg|Dalborgen. Det gamle våningshuset rives.|fotograf=Solveig Grønnerud|dato=ca 1980}}[[Dalborgen (Gjøvik)|Dalborgen]] er en gård i [[Gjøvik kommune]], og består av gårdsnummer 51 bruksnummer 1 og gårdsnummer 52 bruksnummer 1. Ligger langs [[Dalborgsvegen (Gjøvik)|Dalborgsvegen]]. | ||
Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.<br />Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker. | Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.<br />Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.<br />Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, før under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930. | ||
I år [[1900]] bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården. I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blandt de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren Johan Bojer at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972. | I år [[1900]] bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården. I 1918 kjøpte forfatteren [[Andreas Haukland]] Dalborgen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Haukland Andreas Haukland på Bokmålswiki]</ref>. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blandt de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren Johan Bojer at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»<ref>Tor Hanseth, ''Andreas Haukland Liv og dikning'', Vefsen kommune, Mosjøen 1972. | ||