Dalsfjord kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(noko utvida)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| endringer    = 1963: Omfattande renovering.
| endringer    = 1963: Omfattande renovering.
| kirkesamfunn  = [[Den norske kyrkja]]
| kirkesamfunn  = [[Den norske kyrkja]]
| bispedømme    = [[Møre bispedømme]]
| bispedømme    = [[Møre bispedømme|Møre]]
| prosti        = [[Søre Sunnmøre prosti]]
| prosti        = [[Søre Sunnmøre prosti|Søre Sunnmøre]]
| prestegjeld  = [[Volda prestegjeld]]
| prestegjeld  = [[Volda prestegjeld|Volda]]
| fellesråd    = [[Volda kyrkjelege fellesråd]]
| fellesråd    = [[Volda kyrkjelege fellesråd|Volda]]
| sokn          = [[Dalsfjord sokn]]
| sokn          = [[Dalsfjord sokn|Dalsfjord]]
| kirkegård    = Rundt kyrkja
| kirkegård    = Rundt kyrkja
| periode      =
| periode      =
Linje 35: Linje 35:
}}
}}
<includeonly>{{thumb|Dalsfjord_kyrkje_2010.JPG|Biletet viser kyrkja og litt av kyrkjegarden i 2010.|Magnar Høydal|2010}}</includeonly>
<includeonly>{{thumb|Dalsfjord_kyrkje_2010.JPG|Biletet viser kyrkja og litt av kyrkjegarden i 2010.|Magnar Høydal|2010}}</includeonly>
'''[[Dalsfjord kyrkje]]''' er ei [[korskirke|krosskyrkje]] på [[Dravlaus]] i [[Dalsfjorden (Volda)|Dalsfjorden]] i [[Volda kommune|Volda]] kommune i [[Møre og Romsdal]] fylke. Grunnsteinen vart lagd ned av prost [[Johannes Barstad]] 18. februar 1910, og den gulmåla kyrkja vart vigsla 29. desember [[1910]]. Kyrkja har ein grunnmur av hogd gneis og er [[laft]]a i treverk (tømmer). Arkitekt var byggmester [[Ole Havnæs]], medan Petter Strømme og Jens Strømsheim stod for bygginga. Kyrkja har 400 sitjeplassar. Det er kyrkjegard ved kyrkja. i 1963 fann ein omfattande renovering stad.
'''[[Dalsfjord kyrkje]]''' er ei [[korskirke|krosskyrkje]] på [[Dravlaus]] i [[Dalsfjorden (Volda)|Dalsfjorden]] i [[Volda kommune|Volda]] kommune. Grunnsteinen vart lagd ned av prost [[Johannes Barstad]] 18. februar 1910, og den gulmåla kyrkja vart vigsla 29. desember [[1910]]. Kyrkja har ein grunnmur av hogd gneis og er [[laft]]a i treverk (tømmer). Arkitekt var byggmeister [[Ole Havnæs]], medan Petter Strømme og Jens Strømsheim stod for bygginga. Kyrkja har 400 sitjeplassar. Det er kyrkjegard ved kyrkja. i 1963 fann ei omfattande renovering stad.


I mellomalderen var det ikkje kyrkje her, folk sokna til [[Voldskyrkja]], men sagnet fortel at ein trekross vart sett opp på staden &ndash; «Krossen på Dale». Det var ein møteplass for folket i Indre Dalsfjorden. Somme tider vart messe eller gudsteneste helde her, ikkje berre i katolsk tid, men òg seinare. Då [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]]fekk si kyrkje i 1879 kravde folket i Dalsfjorden ein eigen kyrkjegard. Leitinga tok til etter ein velegna stad, og for ei framtidig kyrkje. Søknadane vart ikkje godkjende med det fyrste, men då Dalsfjord vart skild ut som eit eige sokn 1. januar 1910 kom det fart i saken.
I mellomalderen var det ikkje kyrkje her; folk sokna til [[Voldskyrkja]], men segna fortel at ein trekross vart sett opp på staden &ndash; «Krossen på Dale». Det var ein møteplass for folket i Indre Dalsfjorden. Somme tider vart messe eller gudsteneste halde her, ikkje berre i katolsk tid, men òg seinare. Då [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]] fekk si kyrkje i 1879 kravde folket i Dalsfjorden ein eigen kyrkjegard. Leitinga tok til etter ein veleigna stad for ein kyrkjegard, men og der dei kunne reisa ei kyrkje eingong.. Søknadene vart ikkje godkjende med det fyrste, men då Dalsfjord vart skild ut som eit eige sokn 1. januar 1910 kom det fart i saka.


Preikestolen og døpefonten er truleg laga til kyrkja i 1910, og måleriet i altertavla er ein kopi av alterbiletet i [[Johanneskirken (Bergen)|Johanneskyrkja i Bergen]]. Teksta på henne er henta frå Mark. 1, 35: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» Måleriet og dei fire utskårne figurane av Moses, Elias, Peter og Johannes er laga av kunstnaren [[Lars Tordson Kinsarvik (1846&ndash;1925)|Lars Kinsarvik]], som og dekorera gallerifronten og orgelfasaden. I 1971 fekk kyrkja eit sarkofagteppe laga på Kunstindustriskulen på Voss.
Preikestolen og døypefonten er truleg laga til kyrkja i 1910, og måleriet i altertavla er ein kopi av alterbiletet i [[Johanneskirken (Bergen)|Johanneskyrkja i Bergen]]. Teksta på henne er henta frå Mark. 1, 35: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» Måleriet og dei fire utskårne figurane av Moses, Elias, Peter og Johannes er laga av kunstnaren [[Lars Tordson Kinsarvik (1846&ndash;1925)|Lars Kinsarvik]], som òg dekorera gallerifronten og orgelfasaden. I 1971 fekk kyrkja eit sarkofagteppe laga på Kunstindustriskulen på Voss.


Kyrkjeklokka frå 1910 er støypt av [[Olsen & Søn]], og har ein tekst frå Jer. 22, 29: «Land, Land, Land hør Herrens ord.».
Kyrkjeklokka frå 1910 er støypt av [[Olsen Nauen klokkestøperi|Olsen & Søn]], og har ei tekst frå Jer. 22, 29: «Land, Land, Land hør Herrens ord.».


Det opphavelege orgelet vart bygd av dei to orgelfabrikkane i [[Ulvestadbygda]], [[Haugens Orgelfabrikk]] og [[Lars Ulvestad Orgelfabrikk]], som gjekk saman om arbeidet. På den nye spelepulten som vart bygd av [[Theodor Zuber Orgelservice|Theodor Zuber]] frå [[Ålesund]] syner eit lite skilt at det vart bygd av Haugen & Ulvestad frå [[Lauvstad]] i 1910, og at Zuber endra det i 1992&ndash;93. Opphaveleg hadde orgelet eitt manual og anhangspedal med pneumatisk spelepult, då fekk det to manual med eigne pedalstemmer.
Det opphavelege orgelet vart bygd av dei to orgelfabrikkane i [[Ulvestadbygda]], [[Haugens Orgelfabrikk]] og [[Lars Ulvestad Orgelfabrikk]], som gjekk saman om arbeidet. På den nye spelepulten som vart bygd av [[Theodor Zuber Orgelservice|Theodor Zuber]] frå [[Ålesund]] syner eit lite skilt at det vart bygd av Haugen & Ulvestad frå [[Lauvstad]] i 1910, og at Zuber endra det i 1992&ndash;93. Opphaveleg hadde orgelet eitt manual og anhangspedal med pneumatisk spelepult, då fekk det to manual med eigne pedalstemmer.
Linje 51: Linje 51:
Dalsfjord_kyrkje,_alterduk.JPG|Alterduken.
Dalsfjord_kyrkje,_alterduk.JPG|Alterduken.
Dalsfjord_kyrkje,_interiør.JPG|Interiør.
Dalsfjord_kyrkje,_interiør.JPG|Interiør.
Dalsfjord kyrkje 1911 - konfirmasjon.jpg|Bilde frå fyrste konfirmasjonen i 1911.
Dalsfjord kyrkje 1911 - konfirmasjon.jpg|Bilete frå fyrste konfirmasjonen i 1911.
Dalsfjord kyrkje - namn på konfirmantar 1911.jpg|Namnelista på baksida av bilde.
Dalsfjord kyrkje - namn på konfirmantar 1911.jpg|Namnelista på baksida av biletet.
</gallery>
</gallery>


Linje 66: Linje 66:
{{Kulturminne i Volda}}
{{Kulturminne i Volda}}


[[Kategori:Kirker]]
 
[[kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]
[[Kategori:Dalsfjorden (Volda)]]
[[Kategori:Dalsfjorden (Volda)]]
{{spire}}
{{artikkelkoord|62.124466|N|5.94375|Ø}}
{{artikkelkoord|62.124466|N|5.94375|Ø}}
{{nn}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer