Dampskipskanalen (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Foto
(Foto)
(Foto)
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.}}  
<onlyinclude>{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.|Akershusbasen/MiA.}}  
'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en kjerrat og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.  
'''Dampskipskanalen''', eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra [[Nitelva]] og inn mot jernbanelinja like etter at [[Hovedbanen]] ble lagt over [[Måsan]] i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en [[kjerrat]] og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.  


Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>
Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude>


Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[Dampskipet Strømmen|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyern|Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.  
Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[DS Strømmen|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten.  
Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.
Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.


{{thumb|Dampskipskanalen.jpg|Fotografi fra Kanalen i 1906. Her hadde flere av innbyggerne båtplass. I forgrunnen ligger en privateid dampdreven båt, og i bakgrunnen er brygga der [[D/S Strømmen]] la til. Bak brygga ligger [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag & Høvleri|]], og helt til venstre [[Tærudgårdene (Lillestrøm)|Tærudgårdene]]. Tårnet med klokke i bakgrunnen ble brukt til å varsle brann.}}
{{thumb|Dampskipskanalen.jpg|Fotografi fra Kanalen i 1906. Her hadde flere av innbyggerne båtplass. I forgrunnen ligger en privateid dampdreven båt, og i bakgrunnen er brygga der [[D/S Strømmen]] la til. Bak brygga ligger [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag & Høvleri|]], og helt til venstre [[Tærudgårdene (Lillestrøm)|Tærudgårdene]]. Tårnet med klokke i bakgrunnen ble brukt til å varsle brann.|Akershusbasen|MiA.}}
Flere av dampskipene som ble brukt til tømmersleping, benyttet også brygga når de hadde med varer og passasjerer fra bygdene ved Øyeren.
Flere av dampskipene som ble brukt til tømmersleping, benyttet også brygga når de hadde med varer og passasjerer fra bygdene ved Øyeren.


Linje 13: Linje 13:


==Litteratur==
==Litteratur==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II.'' Lillestrøm 1978.  
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I og II.'' Lillestrøm 1978.  
*Holstad, Vidar, Geir Kaasa og Håkon Tysdal (red.): ''Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren''. Lillestrøm 2006.
*Holstad, Vidar, Geir Kaasa og Håkon Tysdal (red.): ''Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren''. Lillestrøm 2006.


Linje 19: Linje 19:
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Jernbanestasjoner på Hovedbanen]]
[[Kategori: Etableringer i 1865]]
[[Kategori: Etableringer i 1865]]
[[Kategori: Opphør i 1927]]
[[Kategori: Opphør i 1927]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640

redigeringer

Navigasjonsmeny