Dampskipskanalen (Lillestrøm)

Dampskipskanalen, eller Kanalen som den ble kalt, ble gravd ut fra Nitelva og inn mot jernbanelinja like etter at Hovedbanen ble lagt over Måsan i 1854. Fra elva ble det fløtt tømmer inn i den 280 meter lange kanalen, og det ble trukket på land av en kjerrat og fraktet videre til sagbrukene på jernbanespor.

Rutebåten Strømmen ved kai i Dampskipskanalen som lå like ved Lillestrøm stasjon.
Foto: Akershusbasen/MiA.

Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i Rælingen og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.

Etter at Lillestrøm stasjon kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet Strømmen som ble satt i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten. Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund.

Fotografi fra Kanalen i 1906. Her hadde flere av innbyggerne båtplass. I forgrunnen ligger en privateid dampdreven båt, og i bakgrunnen er brygga der D/S Strømmen la til. Bak brygga ligger Skedsmo Dampsag & Høvleri|, og helt til venstre Tærudgårdene. Tårnet med klokke i bakgrunnen ble brukt til å varsle brann.
Foto: Akershusbasen (MiA.).

Flere av dampskipene som ble brukt til tømmersleping, benyttet også brygga når de hadde med varer og passasjerer fra bygdene ved Øyeren.

Da det ble slutt på Strømmens rutetrafikk på Øyeren i 1927, ble brygga og pakkhuset fjernet, og Dampskipskanalen ble fylt igjen. Dette ga arbeid til mange arbeidsløse som fylte kanalen med grus, koks og søppel. Hovedgrunnen til igjenfyllingen var at NSB trengte mer plass til nye spor i forbindelse med utvidelsen og moderniseringen av stasjonsområdet som foregikk på dette tidspunktet.

Litteratur

  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I og II. Lillestrøm 1978.
  • Holstad, Vidar, Geir Kaasa og Håkon Tysdal (red.): Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren. Lillestrøm 2006.