Danielsbråten (Bærum gnr 107): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(formatering)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Danielsbråten
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          = Lommedalen
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 107
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      =
| postnr        =
}}
 
'''[[Danielsbråten (Bærum gnr 107)|Danielsbråten]]''', gårdsnr. 107 i [[Bærum kommune|Bærum]], var opprinnelig en plass som finnene Daniel Paulsen og Paul Madsen i 1660-årene ryddet ulovlig i Kongens almenning i [[Lommedalen]], ca. 400 moh.
'''[[Danielsbråten (Bærum gnr 107)|Danielsbråten]]''', gårdsnr. 107 i [[Bærum kommune|Bærum]], var opprinnelig en plass som finnene Daniel Paulsen og Paul Madsen i 1660-årene ryddet ulovlig i Kongens almenning i [[Lommedalen]], ca. 400 moh.


Navnet Danielsbråten stammer trolig fra den ene av de to rydningsmennene. I 1715 søkte Kristoffer Henriksen fra [[Trulsrud (gård i Bærum)|Trulsrud]] om å få rydde og bosette seg på plassen. Danielsbråten ble matrikulert i 1721 og gitt grenser. I 1765 fik to bygselmenn hver sin part av gården. I 1793 fikk den kjente bjørnejegeren Ole Nilsen fra Mellem ved [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]] bygsel, men først i 1828 fikk han skjøte på gården. Han hadde da 60 mål innmark. Besetningen var på 2 hester, 7 kuer og 24 sauer. Det året solgte han 25 favner ved.
Navnet Danielsbråten stammer trolig fra den ene av de to rydningsmennene. I 1715 søkte Kristoffer Henriksen fra [[Trulsrud (gård i Bærum)|Trulsrud]] om å få rydde og bosette seg på plassen. Danielsbråten ble matrikulert i 1721 og gitt grenser. I 1765 fikk to bygselmenn hver sin part av gården. I 1793 fikk den kjente bjørnejegeren Ole Nilsen fra Mellem ved [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]] bygsel, men først i 1828 fikk han skjøte på gården. Han hadde da 60 mål innmark. Besetningen var på 2 hester, 7 kuer og 24 sauer. Det året solgte han 25 favner ved.


Året etter fikk hans to sønner Hans og Søren hver sin del av gården, Hans den østre delen kalt ''Østre Kampen'' og Søren den vestre, kalt ''Vestre Kampen''. Ved opprydding etter Ole Nilsen Kampen (1762–1847) ble det funnet 88 bjørneskaller. Sønnen Hans Erik Kampen (f. 1813) ble kalt «Jerpe-Hans» og var også en kjent jeger. Han bar tunge bører med fugl på ryggen til torvet i [[Christiania]]. I 1861 hadde Even Trulsen Johnsrud kjøpt begge Kampengårdene. På Vestre Kampen lå [[husmannsplass]]en [[Vestenga (Bærum)|Vestenga]].
Året etter fikk hans to sønner Hans og Søren hver sin del av gården, Hans den østre delen kalt ''Østre Kampen'' og Søren den vestre, kalt ''Vestre Kampen''. Ved opprydding etter Ole Nilsen Kampen (1762–1847) ble det funnet 88 bjørneskaller. Sønnen Hans Erik Kampen (f. 1813) ble kalt «Jerpe-Hans» og var også en kjent jeger. Han bar tunge bører med fugl på ryggen til torvet i [[Christiania]]. I 1861 hadde Even Trulsen Johnsrud kjøpt begge Kampengårdene. På Vestre Kampen lå [[husmannsplass]]en [[Vestenga (Bærum)|Vestenga]].
Linje 11: Linje 33:


== Tomasrud ==
== Tomasrud ==
Gnr 107/2, var en husmannsplass som i 1847 ble skilt ut fra Østre Kampen. Navnet kommer av at den første brukeren het Tomas. Thore Eriksen kjøpte Tomasrud i 1852. Hans sønn Martin Thoresen kjøpte gården i 1902. I 1939 eide og drev Martin Kampen også Vestbråten, gnr 107/3. Han hadde da et totalareal på 400 dekar, hvorav 75 dekar var jordbruksareal og 300 dekar barskog. Besetningen var 1 hest, 3 kalver, 2 kviger og 7 kyr. Han dyrket 9 dekar grønnfôr, 1,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. Martin Thoresen Kampen var en kjent jeger og friluftsmann. I mange år var det servering for friluftsfolk på gården. Serveringen er slutt, og turløypa er nå lagt utenom gården.
[[Tomasrud (Bærum gnr 107/2)|Gnr 107/2]], var en husmannsplass som i 1847 ble skilt ut fra Østre Kampen. Navnet kommer av at den første brukeren het Tomas. Thore Eriksen kjøpte Tomasrud i 1852. Hans sønn Martin Thoresen kjøpte gården i 1902. I 1939 eide og drev Martin Kampen også Vestbråten, gnr 107/3. Han hadde da et totalareal på 400 dekar, hvorav 75 dekar var jordbruksareal og 300 dekar barskog. Besetningen var 1 hest, 3 kalver, 2 kviger og 7 kyr. Han dyrket 9 dekar grønnfôr, 1,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. Martin Thoresen Kampen var en kjent jeger og friluftsmann. I mange år var det servering for friluftsfolk på gården. Serveringen er slutt, og turløypa er nå lagt utenom gården.


== Karidalsåsen ==
== Karidalsåsen ==


Gnr 107/4, er et skogstykke som ble skilt ut fra Jonsrudkampen i 1924 til Trygve Johnsrud. Han arvet Jonsrudsaga.
Gnr 107/4, er et skogstykke som ble skilt ut fra Jonsrudkampen i 1924 til Trygve Johnsrud. Han arvet Jonsrudsaga.
== Se også ==
* [[Kampen (Bærum gnr 107)]]


{{artikkelkoord|60.01034151648606|N|10.48913277526855|Ø}}
{{artikkelkoord|60.01034151648606|N|10.48913277526855|Ø}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Setrer]]
[[Kategori:Lommedalen]]
[[Kategori:Lommedalen]]
{{AB-leksikon}}