276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Demografiske forhold == | == Demografiske forhold == | ||
{{ | {{Thumb|Andebu kirkebok.jpg|Utsnitt av første side av Andebus og [[Norges eldste kirkebok]] fra [[Andebu prestegjeld]] i [[Vestfold]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sokn i 1623. Kongen og myndighetene i København var interessert i å holde oversikt over befolkningsutviklinga i Danmark-Norge, og sokneprestene fikk en stor del av denne oppgava. Kirkebøkene er av stor betydning for vår kjennskap til demografiske forhold i perioden.}} | ||
{{utdypende artikkel|Demografiske forhold i tidlig nytid}} | {{utdypende artikkel|Demografiske forhold i tidlig nytid}} | ||
Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige. | Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011. | * Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011. | ||
* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995. | * Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995. | ||
* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{ | * Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}. | ||
* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996. | * Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Danmark-Norge| ]] | [[Kategori:Danmark-Norge| ]] | ||