276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian III.jpg|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}} | {{thumb|Christian III.jpg|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}} | ||
'''[[Danmark-Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer». | '''[[Danmark-Norge|Danmark–Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer». | ||
Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | ||
Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble | Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble etter hvert mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i [[1814]]. | ||
Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814. | Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814. | ||
== Demografiske forhold == | == Demografiske forhold == | ||
{{ | {{Thumb|Andebu kirkebok.jpg|Utsnitt av første side av Andebus og [[Norges eldste kirkebok]] fra [[Andebu prestegjeld]] i [[Vestfold]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sokn i 1623. Kongen og myndighetene i København var interessert i å holde oversikt over befolkningsutviklinga i Danmark-Norge, og sokneprestene fikk en stor del av denne oppgava. Kirkebøkene er av stor betydning for vår kjennskap til demografiske forhold i perioden.}} | ||
{{utdypende artikkel|Demografiske forhold i tidlig nytid}} | {{utdypende artikkel|Demografiske forhold i tidlig nytid}} | ||
Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige. | Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011. | * Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011. | ||
* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995. | * Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995. | ||
* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{ | * Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}. | ||
* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996. | * Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Danmark-Norge| ]] | [[Kategori:Danmark-Norge| ]] | ||