29 014
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(bilde av Christian III) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | ||
Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble etterhvert mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i [[1814]]. Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden | Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble etterhvert mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i [[1814]]. | ||
Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814. | |||
== Kriger == | == Kriger == | ||