29 014
redigeringer
demografisk avsnitt
Ingen redigeringsforklaring |
(demografisk avsnitt) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814. | Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814. | ||
== Demografiske forhold == | |||
{{utdypende artikkel|Demografiske forhold i tidlig nytid}} | |||
Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige. | |||
De viktigste begrensningene på folkeveksta var uår, epidemier, utskriving til militærtjeneste og utvandring. Utskrivinga ble sterkt trappet opp på 1600-tallet, og i perioden 1660-1700 ble iallfall 25 000 unge menn skrevet ut til landmilitær eller sjømilitær tjeneste. Utvandringa foregikk først og fremst til [[Utvandring til Nederland|Nederland]], særlig fra rundt 1640. Den holdt seg på et høgt nivå fram til 1670-åra, da den begynte å avta, og etter [[Den store nordiske krigen]] lå den på et forholdsvis lavt nivå. Noen bosatte seg i [[Nederland]], mens andre reiste videre ut: Mange unge menn tok tjeneste hos Vestindiakompaniet og Ostindiakompaniet, og endte på steder som Nieuw Amsterdam (New York), Kappstaden (Cape Town) og Batavia (Jakarta). | |||
Folkeveksta i tidlig nytid foregikk dessuten nærmest utelukkende på landsbygda: Byer i tidlig nytid var steder med negativ naturlig befolkningsvekst, det døde flere enn det ble født. Bakgrunnen for dette var dårlige hygieniske forhold og det at epidemier spredte seg veldig lett i tettbygde strøk. Byene var dermed avhengig av innenlands innflytting og innvandring utenlands fra for å vokse. De fleste innvandrerne kom da også til byene: Elitepersoner fra Danmark og hertugdømmene, handelsmenn og eksperter fra [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Skottland]] og andre land. Et viktig unntak her er [[Skogfinner|finneinnvandringa]] til skogdistrikter på Østlandet, som begynte for alvor nærmere midten av 1600-tallet. | |||
== Kriger == | == Kriger == | ||