Danmark-Norge: Forskjell mellom sideversjoner

demografisk avsnitt
Ingen redigeringsforklaring
(demografisk avsnitt)
Linje 7: Linje 7:


Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814.
Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814.
== Demografiske forhold ==
{{utdypende artikkel|Demografiske forhold i tidlig nytid}}
Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige.
De viktigste begrensningene på folkeveksta var uår, epidemier, utskriving til militærtjeneste og utvandring. Utskrivinga ble sterkt trappet opp på 1600-tallet, og i perioden 1660-1700 ble iallfall 25 000 unge menn skrevet ut til landmilitær eller sjømilitær tjeneste. Utvandringa foregikk først og fremst til [[Utvandring til Nederland|Nederland]], særlig fra rundt 1640. Den holdt seg på et høgt nivå fram til 1670-åra, da den begynte å avta, og etter [[Den store nordiske krigen]] lå den på et forholdsvis lavt nivå. Noen bosatte seg i [[Nederland]], mens andre reiste videre ut: Mange unge menn tok tjeneste hos Vestindiakompaniet og Ostindiakompaniet, og endte på steder som Nieuw Amsterdam (New York), Kappstaden (Cape Town) og Batavia (Jakarta).
Folkeveksta i tidlig nytid foregikk dessuten nærmest utelukkende på landsbygda: Byer i tidlig nytid var steder med negativ naturlig befolkningsvekst, det døde flere enn det ble født. Bakgrunnen for dette var dårlige hygieniske forhold og det at epidemier spredte seg veldig lett i tettbygde strøk. Byene var dermed avhengig av innenlands innflytting og innvandring utenlands fra for å vokse. De fleste innvandrerne kom da også til byene: Elitepersoner fra Danmark og hertugdømmene, handelsmenn og eksperter fra [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Skottland]] og andre land. Et viktig unntak her er [[Skogfinner|finneinnvandringa]] til skogdistrikter på Østlandet, som begynte for alvor nærmere midten av 1600-tallet.


== Kriger ==
== Kriger ==
29 014

redigeringer