29 014
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Folkeveksta i tidlig nytid foregikk dessuten nærmest utelukkende på landsbygda: Byer i tidlig nytid var steder med negativ naturlig befolkningsvekst, det døde flere enn det ble født. Bakgrunnen for dette var dårlige hygieniske forhold og det at epidemier spredte seg veldig lett i tettbygde strøk. Byene var dermed avhengig av innenlands innflytting og innvandring utenlands fra for å vokse. De fleste innvandrerne kom da også til byene: Elitepersoner fra Danmark og hertugdømmene, handelsmenn og eksperter fra [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Skottland]] og andre land. Et viktig unntak her er [[Skogfinner|finneinnvandringa]] til skogdistrikter på Østlandet, som begynte for alvor nærmere midten av 1600-tallet. | Folkeveksta i tidlig nytid foregikk dessuten nærmest utelukkende på landsbygda: Byer i tidlig nytid var steder med negativ naturlig befolkningsvekst, det døde flere enn det ble født. Bakgrunnen for dette var dårlige hygieniske forhold og det at epidemier spredte seg veldig lett i tettbygde strøk. Byene var dermed avhengig av innenlands innflytting og innvandring utenlands fra for å vokse. De fleste innvandrerne kom da også til byene: Elitepersoner fra Danmark og hertugdømmene, handelsmenn og eksperter fra [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Skottland]] og andre land. Et viktig unntak her er [[Skogfinner|finneinnvandringa]] til skogdistrikter på Østlandet, som begynte for alvor nærmere midten av 1600-tallet. | ||
== Adelsveldet 1536-1660 == | |||
=== Reformasjon og nyordning === | |||
{{utdypende artikkel|Reformasjonen}} | |||
Allerede før 1536 hadde det foregått maktkamp i Norge mellom norske og danske interesser. Danske embetsmenn var blitt innsatt, slik som [[Mogens Gyldenstierne]], som var lensherre på Akershus fra 1527. Fra 1536 og utover ble dette forsterket, og Christian III kunngjorde i Danmark det året den såkalte [[Norgesparagrafen]], der det ble slått fast at Norge var en del av Danmark, på linje med Sjælland, Skåne eller Jylland. | |||
Maktovertakelsen ble særlig tydelig gjennom reformasjonen, som hadde liten eller ingen lokal forankring i det norske samfunnet. Noen av de siste gjenværende norske embetsmennene var biskopene, med erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] i spissen. Med unntak av Hans Rev, biskopen av Oslo, ville de ikke underordne seg kongen i et luthersk system. Reformasjonen ble innført i Norge gjennom militære aksjoner våren 1537. Olav Engelbrektsson flyktet til Lier i Brabant (nå i Belgia), mens biskop [[Mogens Lauritsson]] av Hamar gjorde motstand og ble tatt til fange etter en tre dagers beleiring. Han døde i fangenskap i Danmark. | |||
I nyordningen ble alt kirkegods konfiskert og lagt under kongemakta som krongods. I middelalderen hadde Den katolske kirke samlet mye gods, og det var derfor svært mange bønder som nå ble leilendinger under krona. Mange steder fortsatte de gamle, norske katolske prestene som lutherske prester, men fortsatte sannsynligvis å holde messe slik de var vant til. Andre steder kom det nye, danske prester inn, som hadde liten forståelse for lokale katolske skikker. Noen bønder gjorde motstand mot reformasjonen, og noen av dem ble straffet for det, og mange steder i landet overlevde katolske skikker utover 1600-tallet og inn på 1700-tallet: I [[Vestfold]] fantes det for eksempel tre lovekirker som allmuen valfartet til helt fram til Den store nordiske krigen. | |||
== Kriger == | == Kriger == | ||