Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
De første kvinnene i bystyret i Kristiania (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. mai 2012 kl. 17:54
, 30. mai 2012endrer tittel i samråd med artikkelforfatteren
m (→En milepæl) |
(endrer tittel i samråd med artikkelforfatteren) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Anne Holsen gravminne.jpg|thumb|Anne Holsen (1856-1913) var en av de seks kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Hun er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.]] | <onlyinclude>[[Bilde:Anne Holsen gravminne.jpg|thumb|Anne Holsen (1856-1913) var en av de seks kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Hun er gravlagt på [[Nordre gravlund]] i Oslo.]] | ||
Kvinner fikk stemmerett | '''[[De første kvinnene i bystyret i Kristiania]]''' ble valgt inn i 1901. Kvinner fikk stemmerett dette året, og ble valgbare til kommunestyrene. I [[Kristiania]] ble seks kvinner valgt inn ved valget i 1901. Det var Elise Heyerdahl og [[Sofie Borchgrevink]], som representerte [[Høyre|Høire]], Margaretha Strøm og [[Martha Tynæs]] for Arbeiderpartiet, og Anne Holsen og Ragna Nielsen møtte for Kvindestemmeretsforeningen. I Aker ble det ikke valgt inn noen kvinner i 1901, men tre kvinner var suppleanter. Det var Dina Larsen Hovind (Venstre), Mariane Sophie Mathiesen (Høire), og Karen Mathilde Berntsen (Arbeiderpartiet). | ||
Ordfører Andersen Aars åpnet | Ordfører Andersen Aars åpnet bystyrets møte 30. januar 1902 med følgende hilsen: «Idet vi nu for første gang efter det stedfundne valg gaar til vore forhandlinger, maa det være mig tilladt at udtale et 'velmødt' til kommunestyrets samtlige medlemmer og særlig ønske de kvindelige repræsentanter, som vi nu for første gang ser blandt os, et velkommen i våre rækker.»</onlyinclude> | ||
== En milepæl == | == En milepæl == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om betydningen av kvinnenes inntreden i politikken. For kampen for stemmerett ved stortingsvalg, var nok 1905 viktigere. Det ble satt igang en underskriftskampanje som samlet 279 878 underskrifter fra kvinnene til støtte for Stortingets 7. juni-beslutning. Det var en kraftig demonstrasjon av viljen til politisk deltakelse. Betydningen av 1901 er kanskje først og fremst at kvinner nå kunne delta i lokalpolitikken. Dessuten ble mannlige skeptikere beroliget ved å se at kvinnene fordelte seg langs etablerte politiske skillelinjer. 1901 innbar altså ingen radikal omveltning i praktisk politikk på kort sikt. En grundigere studie ville kanskje kunne fortelle hvordan kvinner satte sitt preg på den politiske hverdagen. | Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om betydningen av kvinnenes inntreden i politikken. For kampen for stemmerett ved stortingsvalg, var nok 1905 viktigere. Det ble satt igang en underskriftskampanje som samlet 279 878 underskrifter fra kvinnene til støtte for Stortingets 7. juni-beslutning. Det var en kraftig demonstrasjon av viljen til politisk deltakelse. Betydningen av 1901 er kanskje først og fremst at kvinner nå kunne delta i lokalpolitikken. Dessuten ble mannlige skeptikere beroliget ved å se at kvinnene fordelte seg langs etablerte politiske skillelinjer. 1901 innbar altså ingen radikal omveltning i praktisk politikk på kort sikt. En grundigere studie ville kanskje kunne fortelle hvordan kvinner satte sitt preg på den politiske hverdagen. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||