29 014
redigeringer
småplukk, ordner kildeliste
Ingen redigeringsforklaring |
(småplukk, ordner kildeliste) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. | I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. | ||
1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den | 1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent. | ||
Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Arnheim, Fritz. «König Erich XIV. von Schweden als politiker» i ''Historische Zeitschrift'', bind 64. 1890. | |||
* Boëtius, Bertil. Collart, Claude i SBL bind 8. | |||
* Bonney, Richard. ''The European Dynastic States 1494-1660''. Oxford, 1991. | |||
* Daae, Ludvig. ''En episode af den Nordiske Syvaarskrig''. Lund, 1867. | |||
* Daae, Ludvig. ''Krigen Nordenfjelds 1564''. Christiania, 1872. | |||
* Frost, Robert I. ''The Northern Wars. War, state and society in Northeastern Europe, 1558-1721''. Harlow, 2000. | |||
* Holm, T. H. & K. Arstad (red.). ''Kriger og konger. Et streiftog i Nordens militærhistorie fra Syvårskrigen til den Skånske krig 1560-1680''. Oslo, 1997. | |||
* Jensen, Frede P. «Svensk historietolkning i Karl XII- renæssancens tegn» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 76. 1976. | |||
* Lavery, Jason. ''Germany's Northern Challenge. The Holy Roman Empire and the Scandinavian Struggle for the Baltic, 1563-1576''. Boston, 2002. | |||
* Sandvik, Ole Kristian. [http://olekristian.sandvik.googlepages.com/BAREENJORDLAPP.pdf ''Bare en jordlapp? Kampen om Jemtland 1563-1571'']. Hovedoppgave i historie, Norges Teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2004. | |||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||