Skribenter
1 084
redigeringer
→Båhus' beleiring
| Linje 37: | Linje 37: | ||
=== Båhus' beleiring === | === Båhus' beleiring === | ||
Gyldenløve turde da ikke sende sitt beleiringsartilleri sjøveien fra Norge. Han opphevet blokkaden i begynnelsen av august, førte fotfolket over på [[Hisingen]], og vendte seg mot Båhus festning. Beleiringsartilleriet ble ført landeveien gjennom Bohuslen under bevoktning av 15 kompanier ledet av Huitfeldt. Underveis ble de overfalt ved grensen mot Dalsland av et svensk korps på 3000 mann under Gyllenspetz. Her ble svenskene slått og mistet to kanoner. Gyllenspetz samlet imidlertid igjen sine tropper, og trengte inn mellom Vänersborg og Uddevalla, hvor han satte seg fast på Hunneberg. Rysensten, som hadde befalingen i området, sendte 400 ryttere under Løvenhjelm mot dem. Svenskene ble slått igjen og måtte flykte inn i Värmland. | Gyldenløve turde da ikke sende sitt beleiringsartilleri sjøveien fra Norge. Han opphevet blokkaden i begynnelsen av august, førte fotfolket over på [[Hisingen]], og vendte seg mot [[Bohus festning| Båhus festning]]. Beleiringsartilleriet ble ført landeveien gjennom Bohuslen under bevoktning av 15 kompanier ledet av Huitfeldt. Underveis ble de overfalt ved grensen mot Dalsland av et svensk korps på 3000 mann under Gyllenspetz. Her ble svenskene slått og mistet to kanoner. Gyllenspetz samlet imidlertid igjen sine tropper, og trengte inn mellom Vänersborg og Uddevalla, hvor han satte seg fast på Hunneberg. Rysensten, som hadde befalingen i området, sendte 400 ryttere under Løvenhjelm mot dem. Svenskene ble slått igjen og måtte flykte inn i Värmland. | ||
Båhus festning hadde en besetning på 1 400 mann, ledet av oberst Stake. Da denne trakk seg tilbake til festningen, ødela han Kungelv. Han ble oppfordret til å overgi seg, men nektet, fordi han var trygg på å bli unnsatt av en hær under Magnus de la Gardie. Gyldenløve opphevet beleiringen og dro tilbake til Uddevalla i september. 16. september fortsatte han tilbaketoget til Vetterlandsbro og gikk inn i Norge over Svinesund. Rysensten fikk ordre om å forlate Vänersborg, hvor festningsverkene ble ødelagt og byen brent. | Båhus festning hadde en besetning på 1 400 mann, ledet av oberst Stake. Da denne trakk seg tilbake til festningen, ødela han Kungelv. Han ble oppfordret til å overgi seg, men nektet, fordi han var trygg på å bli unnsatt av en hær under Magnus de la Gardie. Gyldenløve opphevet beleiringen og dro tilbake til Uddevalla i september. 16. september fortsatte han tilbaketoget til Vetterlandsbro og gikk inn i Norge over Svinesund. Rysensten fikk ordre om å forlate Vänersborg, hvor festningsverkene ble ødelagt og byen brent. | ||
Iløpet av vinteren fikk nordmennene ordre om å gjøre innfall i Dalsland, for å få svenskene til å sende en del av styrkene sine vekk fra Skåne. 17. desember dro Gyldenløve med et korps på 1 200 mann til fots, 500 ryttere og 6 kanoner inn i Västergötland. 20. desember fikk han vite at danskene hadde tapt slaget ved Lund, og ble advart om å trenge lenger inn i landet. Da var han kommet til Toftedal, hvor Løvenhjelm slo tre svenske eskadroner med sitt rytteri. Den videre fremrykning ble oppgitt, og Gyldenløve trakk seg tilbake til [[Halden| | Iløpet av vinteren fikk nordmennene ordre om å gjøre innfall i Dalsland, for å få svenskene til å sende en del av styrkene sine vekk fra Skåne. 17. desember dro Gyldenløve med et korps på 1 200 mann til fots, 500 ryttere og 6 kanoner inn i Västergötland. 20. desember fikk han vite at danskene hadde tapt slaget ved Lund, og ble advart om å trenge lenger inn i landet. Da var han kommet til Toftedal, hvor Løvenhjelm slo tre svenske eskadroner med sitt rytteri. Den videre fremrykning ble oppgitt, og Gyldenløve trakk seg tilbake til [[Halden|Fredrikshald]]. Han etterlot en besetning på 140 mann med fire kanoner i nærheten av [[Strömstad]], i et [[blokkhus]]. To dager etter tilbaketrekningen ble blokkhuset angrepet av et svensk korps på 1 200 mann. Størstedelen av besetningen flyktet, mens resten overga seg etter en kort kamp. Da flyktningene kom til [[Fredrikstad]], ble det holdt krigsrett over dem, og to offiserer ble hengt. Blant de menige ble hver tiende mann hengt, mens de øvrige måtte løpe spissrot. | ||
== 1677 == | == 1677 == | ||