21
redigeringer
Det Gudbrandsdalske Bergverk - Sel kobberverk (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 13:09
, 9. apr. 2018ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Malmforekomstene i Sel er en utløper i enden på det enorme kisdraget som går gjennom landet, helt inn til Falun i Sverige. Kjente bergverk som [[Folldal gruver|Folldal]], [[Røros kobberverk|Røros]], Killingsdalen, Røstvangen med flerel ligger på det samme kisdraget.<br /> | Malmforekomstene i Sel er en utløper i enden på det enorme kisdraget som går gjennom landet, helt inn til Falun i Sverige. Kjente bergverk som [[Folldal gruver|Folldal]], [[Røros kobberverk|Røros]], Killingsdalen, Røstvangen med flerel ligger på det samme kisdraget.<br /> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Tidlig på 1600-tallet ble det funnet malm på Rusthøe på østsiden av dalen der Otta elv møter Lågen elv. Det var trolig Halvor Rasmussen Ulmo (f. ca 1596), også omtalt som Hallvard Ulvolden, som fant malmen. [[Kong Christian IV|Kong Kristian 4]] hadde beordret at alle malmfunn skulle meldes ham gjennom prest eller fut. Dette under trussel om strenge straffer om noen skjulte slike funn. Malmfunnet på Rusthøe ble meldt til presten [[Christen Mule]]. Det ble straks satt i gang skjerping og påfølgene ordinær bryting på funnplassen, og kongen ga villig privilegier på drift. På denne tiden ville gjerne kongen ha hånd om bergverkene selv, men nå utstedte han privilegiebrevet på halve verket<ref>Dag Arne Østigaard: Kongens kopperverk, "queckne Kaaberwerck" på 1600-tallet 2008</ref> til tre av sinenærmeste medarbiedere. Det var muntmesteren Peter Grüner, kongens renteskriver Peder Nielsen og kammertjener Joachim Irgens. Brevet er datert 28. mai 1642.<br /> | |||
Det ble kjent at kongen i 1643 belønnet prest Mule som finner av malmen, og belønningen var pensjon for han og hans hustru. Pensjonen besto av kirketiende fra Fron prestegjeld livet ut. Mule døde året etter. Hallvard Ulvolden og en Olav smed protesterte på dette allerede i oktober samme år, men nådde ikke fram med sine klager da de ikke kunne legge fram håndfaste bevis.<br /> | Det ble kjent at kongen i 1643 belønnet prest Mule som finner av malmen, og belønningen var pensjon for han og hans hustru. Pensjonen besto av kirketiende fra Fron prestegjeld livet ut. Mule døde året etter. Hallvard Ulvolden og en Olav smed protesterte på dette allerede i oktober samme år, men nådde ikke fram med sine klager da de ikke kunne legge fram håndfaste bevis.<br /> | ||
Da det ble satt i gang gruvedrift på Rusthøa, måtte det også planlegges et verksområdet med smeltehytte og alle de bygninger og installasoner som et bergverk hadde bruk for. Området ved Ulafossen, der Ulla renner dned i dalen, var svært godt egnet. Her var det vannkraft, og sletta øst for garden Ulmo egnet seg til byggingen av et bergverk. Her vokste det opp et lite vergverkssamfunn i 1640-årene. | Da det ble satt i gang gruvedrift på Rusthøa, måtte det også planlegges et verksområdet med smeltehytte og alle de bygninger og installasoner som et bergverk hadde bruk for. Området ved Ulafossen, der Ulla renner dned i dalen, var svært godt egnet. Her var det vannkraft, og sletta øst for garden Ulmo egnet seg til byggingen av et bergverk. Her vokste det opp et lite vergverkssamfunn i 1640-årene.<br /> | ||
Etter at malmfunnene i Sel ble kjent, og var rapportert til kongen, ble det raskt satt i gang drift på malmforekomsten. Historikeren Gerhard Schoning skriver at kobberverket kom i gang i 1624, og at han hadde funnet årstallet i et manuskript. Dette er trolig feil, og at det dreier seg om en ombytting av tall, da det første privilegiebrevet er fra 1642. Det er allikevel mulig at forekomsten kan ha vært kjent langt tidligere. Østigaard<ref>Østigaard, Arne Dag: Kongens kopperverk, "queckne Kaaberverck på 1600-tallet" 2008</ref> antyder at"trulig var det en gammel gjengrodd gruve som var brakt i dagens lys". | |||
== Dokumentasjon == | == Dokumentasjon == | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
== Navnet Selsverket == | == Navnet Selsverket == | ||
3,5 km ord for Otta renner elva Ula ned i dalen. Tett inntil E6 ser vi den mektige fossen som ga vannkraft til blåsebelgene i smeltehytta. I dag brukes navnet Selsverket på området ved Ula, og det peker tilbake på tilbake til bergverkstida på 16- og 1700-tallet. Bergverket har hatt flere skrivemåter; ''Kvpferberg in Gvlbrandsdals'' kalles det på kartet fra 1647, ''Gudbrandsdaliches Bergwerk'' og ''Zells Kobberwærk'' er andre former som finnes i skriftlige kilder. Da Ulrik Frederik Gyldenløve arvet verket etter sin far Fredrik 3 i 1664, ga han verket navnet ''Friederiksgabes Wærk''. Idag brukes gjerne navnet Sel kobberverk. | 3,5 km ord for Otta renner elva Ula ned i dalen. Tett inntil E6 ser vi den mektige fossen som ga vannkraft til blåsebelgene i smeltehytta. I dag brukes navnet Selsverket på området ved Ula, og det peker tilbake på tilbake til bergverkstida på 16- og 1700-tallet. Bergverket har hatt flere skrivemåter; ''Kvpferberg in Gvlbrandsdals'' kalles det på kartet fra 1647, ''Gudbrandsdaliches Bergwerk'' og ''Zells Kobberwærk'' er andre former som finnes i skriftlige kilder. Da Ulrik Frederik Gyldenløve arvet verket etter sin far Fredrik 3 i 1664, ga han verket navnet ''Friederiksgabes Wærk''. Idag brukes gjerne navnet Sel kobberverk. | ||
== Kulturlandskapet == | |||
Gruvene etter Sel kobberverk er noen av de eldste kobbergruvene i landet. Gruvene ble med større og mindre avbrudd drevet fra omkring 1640 til 1750-60 årene. Siden har disse gruvene fått ligge stort sett urørt, og de representerer derfor særdeles verdifulle kulturminner. | |||
=== Berghaldere og gruvevann === | |||
Det er mange spor etter gruvedriften i landskapet i dag. Det mest iøyenfallende med dette området er de store [[Leksikon: tippehaug|berghaldene]]. Disse vitner om stor aktivitet i gruvene med datidens driftsmåter. Mye trekull i steintippene forteller at driften foregikk ved hjelp av [[Leksikon:Fyrsetning|fyrsetting]].Under de store steintippene renner det vann ut fra en [[Leksikon:Røske|skjæring]]. Dette er den sammenraste "Untere Rösch" som var en [[Stoll|stoll]] som gikk inn til det store bergrommet lengre oppe. En annen "Obere Rösch" er vanskeligere å påvise i dag.Her, i underkant av tippene, finner vi også ett stollpåhugg med en [[Leksikon: Skram|skram]] hogd ut med hammer og skaftmeisel. Steintippene ligger på ulike nivåer og forteller oss om ulike stadier i bergbrytingen. Vannet som renner ut av "Untere Rösch" farger steinene nedenfor sterkt grønne og blå. Dette er oksider og sulfater fra oppløst kobber inne i gruva. Dette kan tyde på at det stedvis finnes årer med rike kobberkis i gruvene. I skogen vest for tippene ligger flere små [[skjerp]], trolig etter sporing av malmleiet. | |||
=== Stollpåhugg === | |||
I gruvene finner vi driftsspor etter alle de tre klassiske bergbrytingsteknikkenen. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Arne Dag Østigaard: Kongens kopperverk, "Queckne Kobberwerck" på 1600-tallet. 2008<br /> | *Arne Dag Østigaard: Kongens kopperverk, "Queckne Kobberwerck" på 1600-tallet. 2008<br /> | ||