21
redigeringer
Det Gudbrandsdalske Bergverk - Sel kobberverk (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. apr. 2018 kl. 08:12
, 11. apr. 2018ingen redigeringsforklaring
(Lag til tekst kaldkiling) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Omkring 1745 ble det funnet kobbermalm i [[Folldal gruver|Folldal]]. Patisipantskapet som drev og skjerpet i Sel fattet omgående interesse for malmfunnet og fikk hånd om malmundersøkelsene der. Aktiviteten ble flyttet fra Sel til Folldal, og den 15. juli 1748 fikk de privilger på drift der. Trolig er det gamle privilgiebrevet fra Sel kobberverk som ble fornyet, da navnet Frederiks gaves kobberverk også ble navnet på Folldalsverket.<br /> | Omkring 1745 ble det funnet kobbermalm i [[Folldal gruver|Folldal]]. Patisipantskapet som drev og skjerpet i Sel fattet omgående interesse for malmfunnet og fikk hånd om malmundersøkelsene der. Aktiviteten ble flyttet fra Sel til Folldal, og den 15. juli 1748 fikk de privilger på drift der. Trolig er det gamle privilgiebrevet fra Sel kobberverk som ble fornyet, da navnet Frederiks gaves kobberverk også ble navnet på Folldalsverket.<br /> | ||
Etter at partisipantskapet forlot Sel, var det nok slutt. Amund Helland<ref>Amund Helland: Norges Land og Folk. Tredie Del. 1913</ref> skriver:"Sommerfelt omtaler, at kontrollør Daldroff, som forestod det nye Fredriksgaves eller Foldals kobberverk i 1787, lod udsmelte en del kobber af den slagg, som var liggende fra verkets forrige drift, og han tog muthingsbrev paa en malmgang. Siden vandflommen 1789 er dette arbeide med smelting af den gamle slagg indstillet." | Etter at partisipantskapet forlot Sel, var det nok slutt. Amund Helland<ref>Amund Helland: Norges Land og Folk. Tredie Del. 1913</ref> skriver:"Sommerfelt omtaler, at kontrollør Daldroff, som forestod det nye Fredriksgaves eller Foldals kobberverk i 1787, lod udsmelte en del kobber af den slagg, som var liggende fra verkets forrige drift, og han tog muthingsbrev paa en malmgang. Siden vandflommen 1789 er dette arbeide med smelting af den gamle slagg indstillet." | ||
Et definitivt punktum ble satt for Sel kobberverk sommeren 1789, da Ula under storflommen [[Storofsen|Ofsin]] tok med seg eller ødela all bebyggelse i området, slik at det tok med seg eller ødela all bebyggelse i området, slik at det for ettertiden er lite som forteller at det har vært et bergsafunn her "bygget på forhåpninger" Sel kobberverk var et lite, men tidlig bergverk. Det var store forhåpninger til malmåren i Sel, og de første årene ga de mye kobber. Fra starten til 1644 ble det produsert 1700 skippund garkobber som tilsvarer 272 tonn. Årsproduksjonen lå de følgende årene på omkring 200 tonn. I 1640-årene produserte Sel kobberverk mest kobber i landet<ref>Arne Dag Østigaard: Kongens kopperverk, "Queckne Kaaberverck" på 1600-tallet 2008</ref> Det viste seg dessverre at malmårene var mindre enn man hadde håpet på, og produksjonen ble etter hvert mindre. De slelt med å finne bedre malm, og verket begynte å hagle utover mot slutten av århundret. | Et definitivt punktum ble satt for Sel kobberverk sommeren 1789, da Ula under storflommen [[Storofsen|Ofsin]] tok med seg eller ødela all bebyggelse i området, slik at det tok med seg eller ødela all bebyggelse i området, slik at det for ettertiden er lite som forteller at det har vært et bergsafunn her "bygget på forhåpninger" Sel kobberverk var et lite, men tidlig bergverk. Det var store forhåpninger til malmåren i Sel, og de første årene ga de mye kobber. Fra starten til 1644 ble det produsert 1700 skippund garkobber som tilsvarer 272 tonn. Årsproduksjonen lå de følgende årene på omkring 200 tonn. I 1640-årene produserte Sel kobberverk mest kobber i landet<ref>Arne Dag Østigaard: Kongens kopperverk, "Queckne Kaaberverck" på 1600-tallet 2008</ref> Det viste seg dessverre at malmårene var mindre enn man hadde håpet på, og produksjonen ble etter hvert mindre. De slelt med å finne bedre malm, og verket begynte å hagle utover mot slutten av århundret. | ||
== Kulturlandskapet == | == Kulturlandskapet == | ||
Gruvene etter Sel kobberverk er noen av de eldste kobbergruvene i landet. Gruvene ble med større og mindre avbrudd drevet fra omkring 1640 til 1750-60 årene. Siden har disse gruvene fått ligge stort sett urørt, og de representerer derfor særdeles verdifulle kulturminner. | Gruvene etter Sel kobberverk er noen av de eldste kobbergruvene i landet. Gruvene ble med større og mindre avbrudd drevet fra omkring 1640 til 1750-60 årene. Siden har disse gruvene fått ligge stort sett urørt, og de representerer derfor særdeles verdifulle kulturminner. | ||
| Linje 40: | Linje 37: | ||
=== Kaldkiling === | === Kaldkiling === | ||
I stollpåhugg(påbegynte gruveganger) og bergrom er det merker etter kaldkiling. Kaldkiling er den eldste brytningsteknikken en kjenner til. Med hammer og [https://digitaltmuseum.no/021026114066/bergsjern bergsjern](skaftmeisel)[https://digitaltmuseum.no/011023019288/slegge feisel] hogg arbeiderene løs malmstykker fra fjellet. Et bergsjern var en meisel med skafthull på midten og var ca. 15 cm lang. Skaftet ble var tynt og fjærende for å dempe vibrasjonene når en slo på det med feiselen. Jernet ble satt med den spisse enden på skrå mot fjellet, og med feiselen slo bergmannen mot den butte enden av jernet. Skaftet var skjeftet på jernet slik at det lett kunne slås av. Bergmannen bar opp til 45 bergsjern i en lærreim rundt livet. Når jernet var sløvt, ble det erstatt med et nytt. Feiselen eller hammeren var en lett håndslegge som veide ca. 1,5 kg. Framdrifta var naturlig nok svært beskjeden, og teknikken ble gitt opp relativt tidlig på 1600-tallet. Ved siden av å være en selvstendig brytningsteknikk, ble kaldkiling også brukt i kombinasjon med fyrsetting.<br /> | I stollpåhugg(påbegynte gruveganger) og bergrom er det merker etter kaldkiling. Kaldkiling er den eldste brytningsteknikken en kjenner til. Med hammer og [https://digitaltmuseum.no/021026114066/bergsjern bergsjern](skaftmeisel)[https://digitaltmuseum.no/011023019288/slegge feisel] hogg arbeiderene løs malmstykker fra fjellet. Et bergsjern var en meisel med skafthull på midten og var ca. 15 cm lang. Skaftet ble var tynt og fjærende for å dempe vibrasjonene når en slo på det med feiselen. Jernet ble satt med den spisse enden på skrå mot fjellet, og med feiselen slo bergmannen mot den butte enden av jernet. Skaftet var skjeftet på jernet slik at det lett kunne slås av. Bergmannen bar opp til 45 bergsjern i en lærreim rundt livet. Når jernet var sløvt, ble det erstatt med et nytt. Feiselen eller hammeren var en lett håndslegge som veide ca. 1,5 kg. Framdrifta var naturlig nok svært beskjeden, og teknikken ble gitt opp relativt tidlig på 1600-tallet. Ved siden av å være en selvstendig brytningsteknikk, ble kaldkiling også brukt i kombinasjon med fyrsetting.<br /> | ||
Vi har flere spor etter bruk av hammmer og bergsjern i gruvene. Slike kaldkilingsspor er gjerne en samling med striper etter spissen på jernet som er ført ned langs bergveggen. I Øvre Rustgruva er det et felt på 60x100cm med spor etter kaldkiling med bergsjern, og flere steder er det hogd arbinger (uthogde spor for feste av gruvetømmer).Det mest verdifulle eksempelet på kaldkiling er nok uten tvil den pent innhogde skrammen i et stollpåhugg ved Nedre Rustgruva. En slik skram var en 12-15cm bred renne som ble hogd helt fra stolltaket, nedover stuffen og videre ned i sålen. Hensikten med denne skrammen var at varmen fra fyrsettingsbålet lettere skulle spre seg og mørne fjellet. Korslagt bergsjern og feisel er blitt bergverkene sitt symbol. | Vi har flere spor etter bruk av hammmer og bergsjern i gruvene. Slike kaldkilingsspor er gjerne en samling med striper etter spissen på jernet som er ført ned langs bergveggen. I Øvre Rustgruva er det et felt på 60x100cm med spor etter kaldkiling med bergsjern, og flere steder er det hogd arbinger (uthogde spor for feste av gruvetømmer).Det mest verdifulle eksempelet på kaldkiling er nok uten tvil den pent innhogde [[skrammen]] i et stollpåhugg ved Nedre Rustgruva. En slik skram var en 12-15cm bred renne som ble hogd helt fra stolltaket, nedover stuffen og videre ned i sålen. Hensikten med denne skrammen var at varmen fra fyrsettingsbålet lettere skulle spre seg og mørne fjellet. Korslagt bergsjern og feisel er blitt bergverkene sitt symbol. | ||
=== Kruttsprengning === | |||
Kruttsprengning var en kjent teknikk også i klassiske fase under Sel kobberverk sin driftsperiode, både i Rustgruvene og i Åsårgruva er ddet borprofiler etter tidlig kruttsprengning. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Arne Dag Østigaard: Kongens kopperverk, "Queckne Kobberwerck" på 1600-tallet. 2008<br /> | *Arne Dag Østigaard: Kongens kopperverk, "Queckne Kobberwerck" på 1600-tallet. 2008<br /> | ||