Det første telegrammet i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Korr
(Hovedbanen lenket opp.)
(Korr)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|thumb|Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterstua som det historiske telegrammet ble sendt fra. Originalskissen er opptegnet 1854.]]'''Det første telegrammet i Norge''' ble den 19. desember [[1853]] sendt fra Norges første [[bomvokterstue]] som nettopp var oppført, rett nedenfor [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]]. Det ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der [[Oslo Sentralstasjon]] ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania.»</onlyinclude>
<onlyinclude>[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png|thumb|Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterstua som det historiske telegrammet ble sendt fra. Originalskissen er opptegnet 1854.]]'''Det første telegrammet i Norge''' ble den 19. desember [[1853]] sendt fra Norges første [[bomvokterstue]] som nettopp var oppført, rett nedenfor [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]]. Det ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der [[Oslo Sentralstasjon]] ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania.»</onlyinclude>


At de brukte engelsk hadde sin naturlige forklaring. Banen ble bygd i et samvirke mellom engelsk og norsk kapital, og i hovedsak med engelsk kompetanse med Robert Stephenson som den ledende.
At de brukte engelsk, hadde sin naturlige forklaring. Banen ble bygd i et samvirke mellom engelsk og norsk kapital, og i hovedsak med engelsk kompetanse med Robert Stephenson som den ledende.


I instruksen for Norsk Hoved-Jernbane - [[Hovedbanen]] - het det:  
I instruksen for Norsk Hoved-Jernbane - [[Hovedbanen]] - het det:  
<blockquote>
<blockquote>
…intet tog må forlate en stasjon før stasjonsmesteren ved telegraf har fått underretning om at det i samme retning foregående tog har forlatt neste stasjon.
«…intet tog må forlate en stasjon før stasjonsmesteren ved telegraf har fått underretning om at det i samme retning foregående tog har forlatt neste stasjon».
</blockquote>  
</blockquote>  
På en ensporet bane som her ble anlagt sier det seg selv at det er enda mer om å gjøre at motgående tog ikke befinner seg på sporet. Uansett: Togtrafikken var avhengig av en telegraflinje.
På en ensporet bane som her ble anlagt, sier det seg selv at det er enda mer om å gjøre at motgående tog ikke befinner seg på sporet. Uansett: Togtrafikken var avhengig av en telegraflinje.
 
Ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] måtte den nye jernbanen krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]]. Bomvokterstua var nødvendig for å sikre de veifarende, og telegrafen var nødvendig for å motta og sende meldinger om tog som skulle passere.


Ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] måtte den nye jernbanen krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]]. Bomvekterstua var nødvendig for å sikre de veifarende, og telegrafen var nødvendig for å motta og sende meldinger om tog som skulle passere.




==Litteratur==
==Litteratur==
* Arve Nordsveen: Norges første telegram sendt fra Strømmen. Skytilen nr 1-2011.
* Arve Nordsveen: «Norges første telegram sendt fra Strømmen». ''Skytilen'' nr 1-2011.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640

redigeringer