Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J») |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 24: | Linje 24: | ||
En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyers gate|Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen. | En konsekvens av innflyttingen var at [[Den israelittiske menighet]] (DIM) ble grunnlagt i [[1917]]. Dermed var det igjen flere jødiske menigheter i Oslo. DIM bygde en synagoge i [[Calmeyers gate|Calmeyergata]] i [[1921]], og eksisterte som egen menighet fram til [[1939]] da den ble slått sammen med DMT. DIM var preget av østeuropeiske tradisjoner som flyktningene hadde tatt med seg til Norge. Synagogen i Calmeyersgate ble skjendet av den tyske okkupasjonsmakten, og ble ikke tatt i bruk som synagoge igjen etter krigen. | ||
Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til | Samtidig som DIM ble grunnlagt hadde behovet for en skikkelig synagoge blitt helt akutt for DMT. De hadde lokaler i [[Østre Elvebakke]] 4, men der skulle kommunen bygge om, så menigheten måtte ut. De fleste av jødene var handelsmenn eller flyktninger, som ikke hadde store summer til rådighet. De mer velstående i menigheten tok på seg ansvaret og ga store beløp, ofte i form av legater til minne av avdøde slektninger. I 1917 ga I.H. Feinsilber en tomt i [[Bergstien]] (i 1917 med adresse [[Geitmyrstien]]), og i [[1918]] ble grunnsteinen til [[Synagogen i Bergstien|en ny synagoge]] lagt ned. Den sto klar til feiringen av [[chanukka]] i desember [[1919]], og ble formelt innvia [[21. mai]] [[1920]] av rabbiner [[Marcus Melchior]]. | ||
==Mellomkrigstida== | ==Mellomkrigstida== | ||
Linje 61: | Linje 61: | ||
{{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}} | {{DEFAULTSORT:Mosaiske trossamfund, Oslo}} | ||
[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn| Oslo]] | [[Kategori:Det mosaiske trossamfunn| Oslo]] | ||
[[ | [[Kategori:Jødisk religion]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1892]] | [[Kategori:Etableringer i 1892]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | {{bm}} |