29 014
redigeringer
Ordner på referanser og kilder
(flere momenter + fjerner F-markering mens artikkelen redigeres) |
(Ordner på referanser og kilder) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Domkirka == | == Domkirka == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Ifølge Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Halvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om [[Ringsaker kirke]] og [[Nikolaikirka]], den ene av [[Søsterkirkene på Gran]]. | Ifølge Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Halvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om [[Ringsaker kirke]] og [[Nikolaikirka]], den ene av [[Søsterkirkene på Gran]].<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 26.</ref> | ||
Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år [[1200]] som en treskipet basilika i [[romansk arkitektur|romansk stil]] | Byggingen må ha tatt til kort tid etter at bispesetet ble opprettet, og domkirka stod ferdig omkring år [[1200]] som en treskipet basilika i [[romansk arkitektur|romansk stil]].<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 24.</ref> Koret ble utvidet noe senere. Man antar, ut fra fundamentene, at den hadde to tårn i vest og et stort sentraltårn. | ||
Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra [[Furuberget]]. | Byggematerialet var kalksteinsblokker, som sannsynligvis var hentet enten fra sjølve Domkirkeodden eller fra [[Furuberget]].<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 24.</ref> | ||
I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. (Sæther 24) Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut. | I første halvdel av 1300-tallet ble kirka utbygd, og fikk et høgere tårn, utvidet kor og utvidede sidekapeller. Disse nye endringene ble gjort i den rådende gotiske stilen. (Sæther 24) Disse endringene kom sannsynligvis av at man fikk behov for et større presteskap, fordi man fikk en rikere liturgi. Derfor trengte man mer plass, og det var nettopp de delene av kirka som var forbeholdt de geistlige som ble bygd ut. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Luthersk tid == | == Luthersk tid == | ||
I 1536 ble Hamar bispedømme nedlagt, og lagt inn under [[superintendent]]en i Oslo, og med dette begynte kirkebygget å forfalle. | I 1536 ble Hamar bispedømme nedlagt, og lagt inn under [[superintendent]]en i Oslo, og med dette begynte kirkebygget å forfalle.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 24.</ref> Kirka ble til slutt ødelagt da svenske styrker beleiret Hamar i 1567, under [[Den nordiske sjuårskrigen]]. | ||
Svenskene satte bispeborgen i brann, og flammene spredte seg derfra til domkirka. Sannsynligvis ødela altså ikke svenskene kirka med vilje. | Svenskene satte bispeborgen i brann, og flammene spredte seg derfra til domkirka. Sannsynligvis ødela altså ikke svenskene kirka med vilje.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 31.</ref> | ||
Man forsøkte å sette kirka i stand igjen, men forfallet fortsatte. I 1670 falt vestgavlen ned, i 1692 sank det store tårnet sammen, og rundt 1700 var kirka blitt en ruinhaug. Ruinene fungerte nå både som steinbrudd til bygninger (særlig kirker) og som råmateriale for kalkbrenning i området. | Man forsøkte å sette kirka i stand igjen, men forfallet fortsatte. I 1670 falt vestgavlen ned, i 1692 sank det store tårnet sammen, og rundt 1700 var kirka blitt en ruinhaug. Ruinene fungerte nå både som steinbrudd til bygninger (særlig kirker) og som råmateriale for kalkbrenning i området.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 32.</ref> Kalkbrenninga fortsatte til midten av 1800-tallet, da eieren av Storhamar, oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858), satte restriksjoner på dette. | ||
==Hamardomen== | ==Hamardomen== | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{reflist|2}} | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994 | * Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. | ||
[[Kategori:Kulturminner i Hedmark]] | [[Kategori:Kulturminner i Hedmark]] | ||