Skribenter
1 351
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dovre_bolig_og_servicesenter_LL037.jpg|Dovre bolig- og servicesenter representerte noe kvalitativt nytt i kommunens velferdstilbud da senteret åpnet i 1979. Senteret var også på nasjonalt plan en pionerinstitusjon.|André Clemetsen}} | {{thumb|Dovre_bolig_og_servicesenter_LL037.jpg|Dovre bolig- og servicesenter representerte noe kvalitativt nytt i kommunens velferdstilbud da senteret åpnet i 1979. Senteret var også på nasjonalt plan en pionerinstitusjon.|André Clemetsen}} | ||
'''[[Dovre bolig- og servicesenter]]''', [[Ole Lians vei]] 4 i [[Lørenskog kommune]], består av i alt 85 kommunale utleieleiligheter. 52 av disse er rekkehusleiligheter, og 33 er blokkleiligheter. Boligene er forbeholdt trygdede. Alle alders- og uførepensjonister i Lørenskog kommune kan benytte seg av tilbudene ved senteret, som blant annet inkluderer kafeteria, aktivitetsavdeling, frisør, fotpleier og dagligstue med aviser og utlån av bøker. | '''[[Dovre bolig- og servicesenter]]''', [[Ole Lians vei (Lørenskog)|Ole Lians vei]] 4 i [[Lørenskog kommune]], består av i alt 85 kommunale utleieleiligheter. 52 av disse er rekkehusleiligheter, og 33 er blokkleiligheter. Boligene er forbeholdt trygdede. Alle alders- og uførepensjonister i Lørenskog kommune kan benytte seg av tilbudene ved senteret, som blant annet inkluderer kafeteria, aktivitetsavdeling, frisør, fotpleier og dagligstue med aviser og utlån av bøker. | ||
Planleggingen av det som skulle bli Dovre bolig- og servicesenter, startet i [[1969]]. Inspirasjonen til utformingen av senteret kom fra dansk eldreomsorg, og målet var å kombinere beboernes rett til privatliv med behovene for omsorg, trygghet og sosial kontakt. Løsningen ble derfor et senter der beboerne hadde egne boliger, men også enkel tilgang på sosiale, kulturelle og helsemessige tjenester. Flere av tilbudene rettet seg mot den trygdede befolkningen i kommunen for øvrig, noen også mot befolkningen som helhet. De første rekkehusleilighetene var innflyttingsklare senhøstes [[1977]], og den offisielle åpninga skjedde [[1. februar]] [[1979]]. Senteret ble bygd på tomta der [[Folkets Hus (Lørenskog)|Folkets Hus]] hadde stått inntil brannen i [[1974]]. Denne tomta hadde i sin tid fått navnet Dovre, fordi man tenkte seg at Folkets Hus skulle stå like lenge som Dovrefjell. Det gjorde det ikke, men det nye senteret tok opp Dovre-navnet. Det er fremdeles AS Folkets Hus som eier Dovre-tomta, og AS Folkets Hus disponerer også lokaler i kjelleren på Dovre bolig- og servicesenter. | Planleggingen av det som skulle bli Dovre bolig- og servicesenter, startet i [[1969]]. Inspirasjonen til utformingen av senteret kom fra dansk eldreomsorg, og målet var å kombinere beboernes rett til privatliv med behovene for omsorg, trygghet og sosial kontakt. Løsningen ble derfor et senter der beboerne hadde egne boliger, men også enkel tilgang på sosiale, kulturelle og helsemessige tjenester. Flere av tilbudene rettet seg mot den trygdede befolkningen i kommunen for øvrig, noen også mot befolkningen som helhet. De første rekkehusleilighetene var innflyttingsklare senhøstes [[1977]], og den offisielle åpninga skjedde [[1. februar]] [[1979]]. Senteret ble bygd på tomta der [[Folkets Hus (Lørenskog)|Folkets Hus]] hadde stått inntil brannen i [[1974]]. Denne tomta hadde i sin tid fått navnet Dovre, fordi man tenkte seg at Folkets Hus skulle stå like lenge som Dovrefjell. Det gjorde det ikke, men det nye senteret tok opp Dovre-navnet. Det er fremdeles AS Folkets Hus som eier Dovre-tomta, og AS Folkets Hus disponerer også lokaler i kjelleren på Dovre bolig- og servicesenter. | ||